Ja, nå begynner vi å bli slitne. I dag har vi vært sammen med de internasjonale studentene på det historiske museet i Bonn - og det å fotfølge studenter krever sitt. Studenter er studenter, og en kjenner igjen typene hvor enn en er i verden. På museet ble de gruppert i par. Hvert par skulle finne en gjenstand eller en begivenhet de syntes var interessant og fortelle om den til de andre. Variasjonen var stor. Noen trakk fram et
takkebrev skrevet av et barn som hadde fått mat av en soldat, andre en barnekjole sydd av bandasje rett etter andre verdenskrig, eller en stilig folkevogn fra 60-tallet. Noen snakket mye, kanskje for mye, andre ønsket å si minst mulig. Noen hadde tatt lett på oppgaven, mens andre hadde misforstått. Etter presentasjonene kunne studentene gjøre hva de ville - se mer av museet,
fortsette samtalene i seminarrommet eller gå å spise lunsj på kafeen. Svusj ... og borte ble de.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar