Ny uke og nye muligheter

Forrige uke ble i hovedsak brukt til å lese faglitteratur - om læring, skriving og språk. At studenter sliter med fagskriving er slett ikke enestående for Høgskolen i Oslo og Akershus. Det forskes på skriving og skriveopplæring, og funnene peker i samme retning: studenter har behov for systematisk skriveopplæring og skriveveiledning. Men hvem har ansvaret?

Lærere i høyere utdanning vil kunne hevde at Studieforberedende opplæring i videregående skole skal forberede til studier, som betegnelsen indikerer. Og sett i forhold til kompetansemålene for vgo3, studieforberedende utdanningsprogram, er det nettopp det norsklæreren i videregående skole gjør. Læreplanen viser at elevene etter avsluttet videregående opplæring skal kunne skrive fagtekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon. Likevel glipper det et sted på veien. Studentene sliter med å skrive og de famler, nærmest i blinde, og mangler tydelig redskaper til å forstå den faglige diskursen, den språklige verden de er en del av og de krav som stilles til dem her.

Det er altså et gap mellom videregående opplæring og høyere utdanning, et gap vi lenge har vært klar over. Noe må gjøres. Vi holder skrivekurs etter skrivekurs for studenter som er i gang med den avsluttende bacheloroppgaven, og studenter oppsøker i økende grad Studieverkstedet for å få skriveveiledning. Det ser ut til å være et umettelig behov for skrivehjelp, og enkeltstående skrivekurs og skriveveiledning når de trenger det som mest er neppe den beste veien å gå.

Slik jeg ser det er det 3 alternative måter å løse dette på.

1. Norsklærerne i videregående skole må i større grad rette seg inn mot høyere utdanning og de krav framtidige studenter vil møte når det gjelder tekstkompetanse og skriftlig fagformidling.
2. Lærerne i høyere utdanning må bygge videre på den tekstkompetanse studentene har med seg fra videregående skole, og gi systematisk skriveopplæring og skriveveiledning underveis i studiene.
3. Tilby et studieforberedende kurs til framtidige studenter, der fokus er på overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning.

Ingen av alternativene er gode nok alene - vi trenger litt av alt..............hvem tar tak i dette?

Avskrift - fusk eller rusk?

Det kan være ulike grunner til underforbruk av referansemarkører i studenttekster. En årsak kan være at studentene tror de ikke trenger å bruke referansemarkører når de har forstått og gjort innholdet i en tekst til sitt eget. De anser det da som en type allmennkunnskap. En annen årsak kan være at studentene bruker avskrift som et ledd i det å tilegne seg kunnskap. En tredje årsak er at studentene strever med å få innpass i det akademiske fellesskapet og at de gjennom avskrift forsøker å tilegne seg det gjeldende språket. Nye studenter oppfatter f.eks. det å skrive akademisk som å skrive i et eget språk som er dem fremmed (Ask 2007, Greek og Jonsmoen 2012). Avskriften kan også vitne om at studentene innser sin tilkortkommenhet og velger derfor å låne ord og innhold som er akseptert innen den aktuelle fagdiskursen. Dette er dessuten med på å forklare hvorfor erfarne studenter har mindre avskrift i sine tekster enn nye studenter.

Ask, S. (2007). Vägar till ett akademiskt skriftspråk. Göteborg: Växjö University Press.
Greek, M & Jonsmoen (2012). "HODET BLIR TUNGT - OG TOMT" - om det å skrive seg til profesjonsutøvelse. Norsk pedagogisk tidsskrift, 96(1), 15-26.

Ny artikkelsamling! Gode pedagogiske praksiser!

Spennet i alder, erfaringer, kunnskaper og språklige ferdigheter blant studenter i høyere utdanning er stort. Hva skal til for å nå fram til den enkelte student i undervisning og veiledning? I artikkelsamlingen "Gode pedagogiske praksiser - Hvordan bidra til økte språkferdigheter hos studenter med norsk som andrespråk gjennom undervisning og veiledning" setter lærere, forskere og skrivementorer/studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus søkelys på sentrale spørsmål i en studiehverdag preget av mangfold. Konkrete undervisningsmetoder, ulike tiltak og pedagogiske prinsipp som kan styrke studentenes deltakerkompetanse, blir beskrevet og diskutert, og begreper vi bruker på studenter som har spesielle utfordringer med det norske språket, blir saumfart. Hensikten er å stimulere til systematisk utvikling av egen pedagogisk praksis slik at studentenes faglige kvalitet sikres, samtidig som studenter med utilstrekkelige ferdigheter i norsk opplever mestringsfølelse og læringsutbytte. Artiklene er relevante for lærere innen høyere utdanning og voksenopplæring, og for studenter som studerer norsk som andrespråk eller for studenter som studerer norsk som andrespråk eller studenter i lærerutdanninger. Greek & Jonsmoen er redaktører artikkelsamlingen. For elektronisk bestilling, gå inn på: www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel

«Hokken ska’n blonke tel»

… spør Einar Skjæraasen og det samme spørsmålet stiller jeg. I det siste har arbeidet mitt dreid seg om skriving og skriveveiledning i høyere utdanning, et felt i grenselandet mellom norsk og pedagogikk som fag. Når jeg sender inn artikler til fagfellevurdering er tilbakemeldingene ved første øyesyn svært ulike både i skrivestil og i hva som kommenteres som tekstens styrke. En gjenganger er at fagfellene ønsker seg en annen tematisk vinkling, kanskje en vinkling mer mot eget faglig ståsted. Jeg mistenker nemlig at fagfellene ofte representerer to ulike fagfelt og dermed ulike tekstkulturer. Det er interessant. Det er også interessant at de til tross for forskjeller, ser likt – de påpeker de samme logiske bristene.

Opplæring for nye skrivementorer i full gang.

Studier gjort blant studenter ved høgskolen i 2011 og 2012 gir skrivementorene det beste skussmål. Studenter som benytter seg av studieverkstedet er fornøyde med den veiledning medstudentene gir, og pågangen øker stadig. Oppsummering fra høstsemesteret 2012 viser at over 200 studenter oppsøkte studieverkstedet for veiledning.

Denne uken har 6 vordende skrivementorer møtt til mentorkurs fra kl. 15- 18 - etter en full dag med eget studiearbeid. De har allerede vist en imponerende innsats! 6 fantastiske, motiverte og reflekterte studenter fra ulike studieretninger og på ulike studienivå. For oss som er opptatt av skriving og skriveveiledning er dette moro og ikke minst inspirerende. Vi håper det er plass til alle og gleder oss til å følge med videre - kanskje gjennom et nytt forskningsprosjekt....? Her er det mye kunnskap og erfaring å hente - utfordringen er å vekke interessen ogvspre kunnskap blant høgskolens faglig tilsatte.

Back in town

Bloggen har ligget stille i flere måneder. Grunnen er at bloggens eiere har hatt en lett identitetskrise. Pedagogisk utviklingssenter ved HiOA ble lagt ned våren 2012 og faggruppa Mangfold i pedagogisk praksis (det vil si Greek & Jonsmoen) er nå plassert sammen med Studieverkstedet og English for Academica Purposes (EAP) i en ny enhet med navnet Kultur, språk og læring. Det er vi godt fornøyde med. Treenigheten MIPP, EAP og Studieverkstedet handler på tvers av fakultet. Vi arbeider alle med muntlig og skriftlig språk som redskap for læring og fagkommunikasjon. Vi deler det samme teoretiske ståstedet og kunnskapssynet, og har mye å tilføre hverandre. Navnet Kultur, språk og læring er vi også happy med. Det dekker arbeidsfeltet vårt. Enheten er lagt til Avdeling for forskning og bibliotek. Oppsummering: Vi skal gjøre det vi alltid har gjort, men under et nytt navn og i en ny avdeling. Vi er altså back in town … or we never left.