Studentene ved HiOA har god nytte av skrivementorene på Studieverkstedet

Våren 2011 gjennomførte vi en casestudie der vi fulgte 13 studenter med norsk som andrespråk i arbeidet med å skrive bacheloroppgave. Samtlige gikk jevnlig til Studieverkstedet for å få veiledning av skrivementorer, og samtlige oppnådde bedre resultater enn forventet.

Skrivementorene er medstudenter som veileder på tekst og skriveprosess. Den viktigste instruksen de har er å lese med teksten og være en diskusjonspartner for den som skriver. Nysgjerrige og ærlige spørsmål er deres viktigste verktøy. Målet med veiledningen er å gi økt faglig innsikt og større skrive- og fagforståelse hos den som blir veiledet. En informant forklarer det slik: ”når skrivementoren spør ”hva mener du her?” eller ”hva er det forfatteren mener her?” Så når jeg forklarer henne, så forstår jeg også.”

Funn viser at skrivementorene lykkes med å støtte og motivere studentene til å arbeide videre med teksten, og informantene sier de får nye ideer når det gjelder faglig innhold og hvordan teksten kan skrives. En av informantene forteller: ”når hun spurte meg […] så ble jeg mer klar, nei det er det jeg skal si og det er det jeg skal skrive om”.

Alle informantene mente at skrivementorene var den veiledningskomponenten som hadde hatt størst betydning for innhold og tekstproduksjon. Hyppigheten av veiledning forsterker dette inntrykket. Åtte av 13 fikk veiledning av skrivementorene mellom 11 og 17 ganger i løpet av skriveprosessen, de resterende fem oppsøkte skrivementorene fem til ni ganger. Både resultatene fra casestudien og vurderingen av bacheloroppgavene forteller at skrivementorarbeidet førte til faglig forståelse og økt tekst- og skrivekompetanse.

Kort oppsummert
Studenter blir bedre fagskrivere dersom de systematisk benytter seg av skrivementorer.

Avvikling av pedagogisk utvikling

Pedagogisk utviklingssenter er vedtatt lagt ned. Dette betyr omorganisering eller mer konkret, omplassering av oss som har vært tilknyttet senteret. Den pedagogiske virsonheten er redusert til 5 ulike "oppgaveområder" som skal flyttes på.

Med full satsing mot universitetsstatus mangler det ikke på store og fine ord. Høgskolen skal være et godt arbeids- og læringssted, og det skal satses på urbanitet, interkulturalitet og mangfold. Den flerkulturelle satsingen har blitt til mangfoldssatsing og vårt arbeid har følgelig skiftet fra "arbeid mot et flerkulturelt læringsmiljø" til oppgaveområdet "mangfold i pedagogisk praksis".

Hva dette betyr helt konkret...tja, si det, det er det ingen i høgskolen som har gitt oss svar på. Likevel er det mange som mener mye. Enkelte mener at vi ikke gjør nok for å forebygge rasisme, andre for ikke å vektlegge integrering, mens atter andre sender "de flerkulturelle studentene", de med svake norskferdigheter, til oss. Mens VI gjør det samme som vi har gjort de siste 15 årene, nemlig å forsøke å bidra til et godt læringsmiljø for alle studenter - uavhengig av alder og bakgrunn. Vi gjør det gjennom utviklingsarbeid, forskning og kompetanseheving blant høgskolens tilsatte. Kort sagt, vi arbeider med pedagogisk utvikling i høgskolen, utvikling mot gode pedagogiske praksiser tilpasset dagens studenter.

Men siden vårt arbeid tydeligvis ikke defineres som pedagogikk, lurer vi på hva høgskolens ledelse mener at vi gjør - og ikke minst hvor dette "arbeidsområdet" blir plassert i organisasjonen.

Vi venter i spenning!

Akademiske tellekanter og artikkelproduksjon

Vi skriver og skriver, for studenter, fagfeller og for oss selv. Det er moro, lærerikt, men også slitsomt og frustrerende. Denne uken har det vært spesielt frustrerende. 2 artikler er skrevet etter alle kunstens regler, sendt til to ulike tidsskrift.

Der den ene blir tatt i mot med åpne armer, blir den andre refusert. Artiklene er like gode, de omhandler samme tematikk og beskriver ulike funn fra samme forskningsprosjekt. Likevel får vi vite at den ene er skrevet for personer på et lavere nivå enn tidsskriftets lesere, referanselisten er ikke lang nok og vi har ikke kjennskap til internasjonal forskning.

For oss ser det ut til at vi vurderes ut fra personlige kriterier og personlig jåleri og tanker om hva som er "fint" i den akademiske verden. Betyr det at vi for framtiden først bør finne ut hvordan det enkelte tidsskrift vil at artikkelen skal skrives, for deretter å skreddersy en tekst til dette? Vi oppfordres til forskning - men hvor er interessen, nysgjerrigheten på hvilke funn nettopp denne studien viser? Dette er en del av vår hverdag, men likefullt frustrerende, nedslående og forstemmende. Det skal mye stahet og en god porsjon mot for stadig å slåss med dette og ikke gi opp.

Hva med et radioinnlegg?

Ukene går og spørsmålet er om språk- og kommunikasjonskurset SKOMP består.
Vi står på og gir ikke opp i første runde, men hvordan i all verden skal vi vinne gehør for behovet for et slikt kurs?

Et synes klart - vi må politikerne til livs. Hvordan vi skal klare dette er verre, for vi har ikke de forbindelsene og alle er jo så opptatt av egne saker.

Vi prøver oss på radio Nova, kanskje det kan være noe.....
Har du tid til noen minutter, sjekk her:
https://radionova.no/artikkel/spr%C3%A5k-makt-og-norskkurs

Sagt og hørt

Jeg var på et møte der det kom fram at kunnskap om bruk av IKT i pedagogisk sammenheng er ekstremt viktig ... på grunn av manglende bygningsmasse. Tja, kanskje har pedagogikk mer med logistikk å gjøre enn med læring?

Fornøyde deltakere møttes til felles avslutningslunsj og mottok sine kursbevis onsdag 11.01. I alt har de deltatt på 5 samlinger á 3 dager i perioden september til januar. Mellom samlingene har de arbeidet med muntlige og skriftlige oppgaver på nett. Et av målene med kurset har vært å kunne framstå med faglig integritet og autoritet. Det gjør de!Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vært deltakere. Noen har gjennomført en profesjonsutdanning i Norge, noen er i gang med videreutdanninger, noen ønsker å søke opptak som studenter og alle er i arbeid. Felles for dem ved kursstart var følelsen av å komme til kort både muntlig og skriftlig, i arbeid og studier.Når deltakerne beskriver kurset, sier det at det har vært «moro», «positivt», «lærerikt» og «bevisstgjørende». De forteller at de har utviklet seg og blitt tryggere og mer bevisste brukere av det norske språket. I tillegg har de tilegnet seg strategier til å fortsette å videreutvikle sineferdigheter i norsk. De sier også at kurset har vært «annerledes», «veldig praktisk» og «nyttig både når det gjelder jobb og studier». Det eneste ankepunktet er at kurset er for kort og det skulle vært hyppigere samlinger. At språkutvikling tar tid er en kjennsgjerning, det er ikke gjort i en håndvending å utvikle språket slik at du kan tilpasse kommunikasjonen ift ulike situasjoner og sammenhenger i arbeid og utdanning. Dersom vi ønsker innvandrere velkommen i arbeidslivet som likeverdige kolleger, vil slike kurs bidra til å forebygge misforståelser og framtidige konflikter. Forsøket med SKOMP har gjort oss sikre - slike kurs trenger vi!Men vi kan ikke fortsette uten ressurser - hvor er de bevilgende myndigheter? Hva sier kunnskapsdepartementet?Gjennomført høyere utdanning er ikke synonymt med vellykkethet verken i utdanning eller på arbeidsmarkedet, utallige undersøkelser har vist dette med tydelighet. Nå er det på tide å våkne!