Norsk skole kan helt sikkert bli bedre!

Ukens blogger er Balasingam Yogarajah, tidligere bystyrerepresentant i Oslo.

En ekspertgruppe fra OECD (Organization for economic cooperation and development) la fram en rapport i september 2011. Rapporten er en fullstendig gjennomgang av arbeidet som er gjort i forbindelse med evaluering og vurdering i den norske skolen. Her kom de med tre råd;

1) De pekte på at nasjonale myndigheter på flere områder ikke er tydelige nok i sine forventninger til skolen.
2) De anbefaler at Norge etablerer en felles karrierestruktur for lærere som er knyttet til felles kvalitetsstandarder.
3) De foreslår å bygge opp evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere.

De peker på at det har skjedd en betydelig utvikling siden 2004, blant annet innføringen og utviklingen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) og utviklingen av flere verktøy som nasjonale prøver og skoleporten.

Kunnskapsløftet og tiltak som leksehjelp på skolen og leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner har gitt positive resultater. Skolebyrådens tiltak som blant annet sommerskoletilbudet i Oslo, har også virket i positiv retning når det gjelder elevenes utvikling. Likevel hører vi fortsatt at en av tre elever ikke fullfører den videregående skole. Matematikk er et viktig fag, og mange sliter med dette faget. Kan det være grunnen til mangel på norsk utdannede ingeniører i arbeidsmarkedet?

Ivar Bleikli som leder Forskningsrådets store forskningsprogram ”kunnskap, utdanning og læring” mener lærere har for dårlige kvalifikasjoner og at støttestrukturene rundt lærernes rolle er mangelfulle. Nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin er enig i at ikke alle lærere er gode nok. ”Vi har vel hatt mangel på kompetansekrav i skolen, som kanskje har ført til at lærere har blitt satt til å undervise fag de ikke har tilstrekkelig innsikt i til å gi en god undervisning”, sier Aahlin.

I dagens skole ser vi at lærere mangler kompetanse til å undervise i enkelte fag. En gymnastikklærer og en matematikklærer underviser i to vidt forskjellige fagfelt. Derfor bør lærere spesialisere seg på å undervise i spesifikke fag slik at undervisningen holder en god nok faglig kvalitet. Det å være en god lærer i dagens samfunn er veldig krevende. Myndighetene bør også lage tiltak som gjør læreryrket mer attraktivt. I enkelte kulturer er læreryrket svært høyt respektert. I Norge har lærere ikke denne høye statusen i arbeidslivet. Lønnen er heller ikke attraktiv. Myndighetene bør gjøre noe med dette for å sikre rekrutteringen av godt kvalifiserte søkere til lærerutdanningen.

Leksehjelptilbudene på skolen bør også kvalitetssikres. Vi hører dessuten at forskjellige bøker brukes på de forskjellige skolene i undervisningen. I enkelte skoler brukes bøker som ble publisert for mange år siden. I dagens samfunn skjer utviklingen veldig raskt, derfor er det viktig at elevene får oppdaterte skolebøker.

Viktigst av alt er karaktersetting i skolen. Skolebyråd Torger Ødegaard (H) ønsker å sette karakterer fra barneskolen, og en undersøkelse som er gjort i juni i år slår fast at et flertall i Oslo støtter karakterer i barneskolen. Kunnskapsminister Kristen Halvorsen (SV) motsetter seg dette.

Ødegaard ønsker innføring av karakterer i basisfag på barneskolen, og da er det naturlig å begynne på 7.trinn. Dette er en velprøvd politikk i våre naboland. Finland har karakterer fra 4.klasse og Sverige har fra 6.klasse. Ut fra min erfaring med egne barn og erfaring som tidligere leder av Tamilsk ressurs- og veiledningssenter som har hatt et vellykket leksehjelpsprosjekt siden 1995, vil jeg si at karaktersetting fra 7.klasse er en forutsetning for at elever lykkes i skolen. Dermed kan vi bidra til at flere elever fullfører videregående skole og snu den negative trenden.

I Norge har vi en tradisjon hvor politikere jobber tett på tvers av politiske partier. I Oslo har vi en ordfører fra Høyre og en varaordfører fra Arbeiderpartiet. For nasjonens beste ber jeg om at de politiske partiene jobber sammen for å komme fram til en bedre løsning i skolepolitikken før det er for sent.

Hva er forståelig norsk?

Innlegget er skrevet av sykepleier Shen Li som er ukas gjesteskribent.

Det vanskelig å skrive norsk. Jeg har vært i Norge i 15 år. Jeg har fullførte sykepleieutdanning i 2005, men likevel kan jeg ikke skrive norsk på en god og forståelig måten. Jeg jobber som sykepleier til daglig og jeg føler det at jeg kan snakke norsk flytende. Men gjøre jeg det? Jeg tenker ofte på det jeg har sagt og hørt, skulle jeg sagt det på en annen måte, eller kanskje sagt en setning på en annen måte for å være mer presis på det jeg mener. Og det er ikke lett!

Jeg har nylig leverte oppgaven i videreutdanning i sykepleien, faktisk var det mitt andre forsøk. Jeg hadde brukt mye energi på oppgaveskriving, spurte flere for å få råd, samt hva dem synes om min oppgave. Jeg fikk mye hjelp i for hold til norsk grammatikk og rettskriving. Jeg hadde positiv forventning til denne gange. Jeg føler det at jeg hadde fått frem det jeg hadde tenkte å skrive og har skrevet godt, men dessverre så bestått ikke denne gangen heller. Begrunnelser fra sensor er blant annet uspesifisert språk, at det jeg hadde ikke forklarte godt nok. Så hva er forståelig norsk? Hvordan skrive jeg det? Dette er veldig demotiverende i min norskopplæring. Jeg er veldig usikker på at jeg kommer til å lære meg og skrive godt norsk noen gang…