Å skrive skal ikke være lett

Nok en artikkel er fullført, en lang dags ferd mot natt.... Å skrive er og blir et hardt arbeid, samme hvor mye og ofte en skriver. Likefullt er det viktig å formidle egne tanker og erfaringer i en skreven tekst. Man får orden på tankene, stimuleres til å søke ny kunnskap og ikke minst øker tekstbevisstheten. Det siste er avgjørende for selv å kunne gi god veiledning til studenter i deres skrivearbeid. I høgskolestudier stilles det høye krav til studentenes evne til skriftlig, faglig formidling, og lite tyder på at dette minker. Et betimelig krav er derfor at lærerne selv er fortrolig med akademisk skriving. Men er de det? Ja, noen er kanskje det. Men de aller fleste har mer enn nok med å få dagens gjøremål i havn og det blir lite tid og overskudd til å gi seg i kast med fagskriving - og barrieren blir ikke mindre av det. Moral er derfor: det som kreves av studentene skal beherskes av deres veiledere. Det må stimuleres til og avsettes tid til skrivearbeid og tekstbevissthet om vi med rette kan hevde at studentene får veiledning med den kvaliteten de har krav på!

SKOMP - hva er det?

Forskning og lang erfaring har overbevist oss om at den norskspråklige kompetansen til voksne innvandrere ikke alltid strekker til i et høgskolestudium. Innvandrere representerer en ressurs som vi må ta vare på. Dessverre har det til nå først og fremst tilhørt festtalens retorikk. Det har vært lite villighet både på departementsnivå og institusjonsnivå til å satse på økte ferdigheter i språk og kommunikasjon for denne gruppen studenter. Skal ressursene komme samfunnet til gode gjennom møte med målgruppen i profesjonsutøvelse, må det språklige og kommunikative handlingsrepertoaret utvides for mange profesjonsutøvere. Men det ser ut til at en er fornøyd så lenge eksamen er bestått og nok en gruppe profesjonsutøvere er uteksaminert. Dette er etter min oppfatning ikke godt nok.

Vi satser derfor friskt og tilbyr SKOMP, et kurs i språk og kommunikasjon i utdanning og profesjon, med kursstart 5. september 2011.

http://profkomstud.blogspot.com/2011/06/skomp.html

Fusk nok en gang

Plagiering på skriftlige oppgaver har nok en gang vært i medienes søkelys. Uttalelsene om at "studentene jukser på skriftlige oppgaver og de stryker" og "noe må gjøres" er gjengangere både i pressen og blant faglig tilsatte i høyere utdanning. Jeg spør: er dette sannheten eller bare virkeligheten sett fra et ståsted? Virkeligheten kan som kjent sees fra ulike vinkler, og det er ikke mer enn rett og rimelig å betrakte slike påstander også fra studentenes side. Da blir spørsmålet om de jukser eller rett og slett bare gjør så godt de kan viktig å stille. I kjølvannet av dette spørsmålet blir det naturlig å spørre hva de faktisk forstår, hvordan veiledningen har hjulpet dem og hva slags skriveopplæring de har fått. Skriveforskning utført av undertegnete og Kari Mari Jonsmoen viser at studentene er godt kjent med faren for plagiering og reglene for dette, og at de gjør så godt de kan. De strever med å tilfredsstille de kravene de blir stilt overfor fra første studiedag. De forstår ikke helt hvordan dette skal gjøres og etterlyser veiledning og konkrete eksempler som gir forståelse.

Altså bør vi snart som faglig tilsatte rette søkelyset mot oss selv, mot de oppgavene vi gir studentene og mot de kravene vi stiller - og ikke minst om vår veiledning faktisk bidrar til forståelse,

Studieforberedende kurs

Studieforberedende kurs er nok en gang blitt en suksess. I år har det vært rekordstor søkning til kurset og bare en brøkdel har fått plass. 80 deltakere bruker en uke av sommeren til å sitte på skolebenken og forberede seg på hva som venter dem som studenter. Deltakerne representerer mangfoldet i høgskolen. Det er unge som kommer rett fra skolebenken, godt voksne som har lang arbeidserfaring bak seg, deltakere med norsk som førstespråk og med norsk som andrespråk, menn og kvinner. Dessverre er ikke høgskolen selv like godt representert fordi ikke alle utdanninger prioriterer å bruke ressurser på dette arbeidet. Vi kunne ønsket dette annerledes. Evalueringer av forkurset fra 2004 viser at deltakerne er svært fornøyde. De lærer, de har det morsomt og de blir kjent med framtidige medstudenter. Kanskje får de studieplass, kanskje ikke, men deltakelse på kurset gir lyst og motivasjon til å prøve igjen. Som kursdeltakere får vi en vitamininnsprøyting før ferien. Det er morsomt å lykkes!