Velkommen til fagbloggen Gode praksiser i et flerkulturelt studiemiljø.

Kari Mari, Marit inviterer til pedagogiske refleksjoner og diskusjoner om mangfold og læring.


lørdag 20. mars 2010

Gjør mangfold en forskjell - tanker etter et besøk på Malmö högskola

Hvilke studenter ser vi og hvem ser studenten er tittelen på et seminar som skal holdes på Malmö högskola dette semesteret. Det er to vesentlige spørsmål for en utdannings- og forskningsinstitusjon. Malmö högskola har visjonen ”där mångfald gör skillnad” og den skal prege institusjonen på alle nivå. Lykkes de med det? Da jeg spurte rektor ved Malmö högskola om hvordan jeg som student ville merke skolens profil, fikk jeg ikke et konkret svar.

Mangfold både horisontalt og vertikalt
Lærere ved avdeling for Hälsa och samhälle trakk fram at en måte å måle i hvilken grad visjonen preger institusjonen, er å se på hva studentene skriver i sine oppgaver. Innholdet preges vanligvis av det som vektlegges i undervisningen og i litteraturen som velges. Sjøl om mangfoldstenkningen skal gjennomsyre og være en naturlig del av studiene, nevnte de samme lærerne at det er nødvendig å rette fokus eksplisitt på denne tematikken, gjennom for eksempel egne kurs/moduler. At visjonen om at ”mångfald gör skillnad” er vektlagt i styringsdokumenter gir ingen garanti for at den realiseres. Realisering er handling, hvilket betyr at hvis visjonen skal virkeliggjørs må det synes i alt arbeid på alle nivå i institusjonen. Dette taler for en fleksibel organisasjon som ivaretar og realiserer de verdier som anses som sentrale. Et eksempel på det fra Malmö högskola, er at alle nytilsatte lærere må gjennomføre et obligatorisk vekttallskurs i høgskolepedagogikk . Et mål med kurset er å skape en felles forståelse og aksept for institusjonens sentrale verdier. Når det gjelder studentene må de delta på et felles introduksjonskurs der flerkulturelle spørmål tas opp. Dette kurset er også åpent for lærere.

HiO og HiAk skal slås sammen til en institusjon. I arbeide med å skape en profil på den nye institusjonen bør slike betraktninger som nevnt ovenfor, komme inn.

Et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø
I det gjeldende strategidokumentet for HiO står det at høgskolen skal ha et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø. Hvordan opplever studentene HiO? Erfarer de en reell satsing på det flerkulturelle og internasjonale studiemiljøet? Sier de seg enige i at verdiene nytenkning, mot, respekt, lojalitet og raushet preger institusjonen? Hvilke studenter ser vi tilsatte? Klarer vi å se dem alle? Ønsker vi å se de behovene de måtte ha og er vi villige til å arbeide sammen med studentene våre på en slik måte at de kan nå sine mål?

Vi har det hele, men vil vi nok?
Malmö högskola har kommet langt i sitt arbeid med å gjøre studiene tilgjengelige og mulige for et bredere lag av befolkningen. De har et spesielt fokus på studenter fra studieuvante miljø, og organiseringen rundt sentralisert studentstøtte imponerer. Innholdsmessig er studentstøtten den samme som HiO tilbyr. Det er veiledning i studieverksted og kurs, for eksempel i studieteknikk og akademisk skriving. Ved første øyekast virker arbeidsmetodene noe tradisjonelle med vektlegging av forelesninger. Studentstøtten på HiO preges i større grad av et metodemangfold og stor studentaktivitet. En annen forskjell er at HiO har skrivementorer, noe Malmö högskola også ønsker å starte opp med. Imidlertid er den avgjørende forskjellen at den sentraliserte studentstøtten ved Malmö högskola er bunnsolid forankret i organisasjonen. Studieverkstedet har et eget stort rom sentralt i biblioteket. Veilederne i studieverkstedet er pedagoger og fast tilsatte. Kursene de tilbyr gir studiepoeng, og de hadde en spesialpedagog med spisskompetanse i lese- og skriveproblematikk som veileder i studieverkstedet.

HiO har mange studenter med dysleksi, men ingen tilgjenglig veileder med kompetanse innen feltet. Studentstøtten ved Malmö högskola virket helhetlig og framstår som et nødvendig og naturlig suplement til studielivet.

Det er dokumentert over år at studenter ved HiO har behov for mer støtte enn studiene gir. Studentene ved HiO evaluerer dagens sentraliserte studentstøttetilbudene som gode. Problemet er at tilbudene mangler en fast institusjonell forankring og er derfor svært sårbare. Per i dag finnes det ikke ressurser til sentralisert studentstøtte i det ordinære budsjettet og det finnes ingen sentral avdeling som ser det som sin oppgave å drive et slikt tilbud. Spørsmålet er om HiO mangler de nødvendige strukturene eller viljen.

Alliansebygging
Sentralisert studentstøtte ved HiO er i dag prosjektdrevet og under utvikling. Sjølransakelse kan være nyttig for å forstå den "motstanden" prosjektet møter. Erfaringer fra arbeidet tyder på at hvis skal en drive et vellykket pedagogisk utviklingsarbeid, må utviklerne i tillegg til fagkunnskap, både ha organisasjonskunnskap og –forståelse, samt tålmodighet. Alliansebygging ser ut til å være vel så viktig som dokumenterte fakta for å få gjennomslagskraft og dermed skape endring. I stedet for å være en maur, må en kanskje heller spinne sine nett som en edderkopp.

tirsdag 16. mars 2010

Stabilt antall minoritetsstudenter ved Høgskolen i Oslo

På høgskolens hjemmesider står det å lese at andelen minoritetsstudenter ved bachelorstudiene har økt fra 12% til 17% siden studieåret 2003/2004. Vi får også vite at av disse har andelen som har kommet til Norge som voksne har gått ned fra 40% - 35%, mens andelen født i Norge har gått opp fra 26%-31%.

Jeg møter oppslaget med stor undring. Hvordan skal dette tolkes? Hva skal vi med disse tallene? En studentbefolkning med stor bredde på fargeskalaen, er det dette som er målet?

I strategiplanen for 2008-2011 har høgskolen "systematisk og målrettet arbeid for å rekruttere studenter og tilsatte med minoritetsbakgrunn" som et av målene for virksomheten.
Dermed kan man konkludere med at rekrutteringsarbeidet til dels har lykkes.

Men rekruttering kan ikke vurderes som vellykket eller ikke uten at det sees i sammenheng med studiegjennomføring og studiekvalitet. Det interessante er ikke hvor mange studenter av den ene eller andre varianten som studerer ved høgskolen, men hvordan høgskolen møter og ivaretar de ressursene studentmassen representerer. Til nå har dette vært en stor utfordring fordi høgskolen får studenter som ikke helt passer inn, noen behersker ikke språket godt nok, noen tenker for annerledes og andre er i utakt med den norske profesjonskulturen. Hva gjør vi med det?

I stedet for å ha fokus på hvor mange minoritetsstudenter høgskolen til enhver tid har, må vi begynne å interessere oss for oss selv og vår pedagogiske praksis. God pedagogikk fra 1990 er ikke nødvendigvis god pedagogikk i 2010. Studentene i høyere utdanning i dag er en broket, mangfoldig forsamling, der ulike sosiale lag, ulike livsfaser, ulik språktilhørighet, ulike kulturer og ulikt kjønn er representert. I tillegg til et mål om rekruttering har høgskolen også et flerkulturelt studiemiljø og studiekvalitet som mål. Et flerkulturelt studiemiljø betinger mer enn bare ulike hoder, lyse og mørke. Kvalitet betyr god praksis, en god praksis for alle - ikke bare for noen de studentene vi kjenner oss igjen i. Utfordringen blir å videreutvikle høgskolen fra det typisk norske til en flerkulturell høgskole.

I Stjernøutvalgets rapport (NOU 2008:3) understrekes nødvendigheten av å skape en høgskole som er likestillt for alle studenter og at høyere utdanning bør representere det samme for minoritet som for majoritet. En skole for alle er en skole der alle er ressurser, en skole der alle også de med en annen bakgrunn enn den rotnorske, kan lære og utvikle seg på en positiv måte. Og vi har langt igjen.........

Tenk om vi brukte like mye tid på hvordan vi som pedagogisk personale skal møte denne nye virkeligheten som på kartlegging og tall!

fredag 5. mars 2010

Imponerende deltakere!




I dag har Marit Greek og jeg hatt vårt første møte med deltakerne på studieforberedende kurs på Oslo Voksenopplæring, avdeling Rosenhof. Det var en inspirerende og aktiv gjeng. Kompetansen i gruppa var høy. Deltakerne hadde enten gjennomført en bachelor- eller mastergrad fra hjemlandet. Nå ønsker de å studere videre i Norge. De var svært nysgjerrige på hvordan det er å studere her og hvilke krav som stilles. Temaet for dagen var "å være student" og vi arbeidet med forventinger og krav, arbeidsmåter de vil møte i høyere utdanning og vi vektla spesielt samarbeid. I forbindelse med samarbeid ble den språklige utfordringen uttalen av ordet "bidra" slik at det ikke ble oppfattet som "bedra". Å bidra i gruppa eller bedra gruppa, gjør en forskjell.
Vi gleder oss allerede til neste fredag for da står digitale fortellinger på programmet. Og vi har en plan ... vi har tenkt å plassere alle de som mente at deres styrke i samarbeid er organisering og ledelse i en å samme gruppe. Hva skje da?


torsdag 4. mars 2010

Likeverd for alle - hvordan lykkes?

I en kronikk i Dagsavisen i dag, 4.mars, skriver Jonas Gahr Støre at integrering er en av våre største samfunnsutfordringer i dag (http://www.dagsavisen.no/meninger/article472722.ece?status=showall#response). Det er denne utfordringen Arbeiderpartiets nye Integreringsutvalg er tuftet på. Målet, sier Støre, er at Alle, uansett bakgrunn, skal ha de samme mulighetene og rettighetene. Når vi legger likeverd til grunn kan vi også erkjenne at vi ikke alle er like, at et moderne samfunn er mangfoldig. Og videre at alle må ta sin del av ansvaret for det norske storsamfunnet – med plikter og rettigheter. Som et tiltak for at dette skal bli en realitet må alle lære norsk og beherske norsk.

Nødvendigheten av å lære norsk er et stadig tilbakevennende tema når integrering står på dagsorden. Oslo kommune er i gang med et treårig prosjekt Krafttak for norskopplæring, der målgruppen er voksne innvandrere. Målet er å øke rekrutteringen til slik opplæring, bedre kvaliteten av opplæringen og øke anntallet som fullfører og består avsluttende norskprøver.

Dette er et flott og antakelig et nødvendig tiltak for å lære norsk. Men å beherske norsk er noe annet. Språk er en maktfaktor. Når Støre snakker om å beherske norsk slik at de skal ha de samme mulighetene, uansett bakgrunn, hvilken norsk må en da beherske?

Vi har stor tiltro til kurs, opplæring og eksamener, jeg vil påstå en overdreven tiltro til opplæringens vidunderlige effekt. Opplæring er nødvendig, men kan aldri bli mer enn en start når det gjelder språkopplæring. Opplæring står i en sammhengheng med verden omkring. Språket må brukes og det må prøves ut i de situasjoner der det skal brukes.
Integrering handler om alle parter. Vi må våge å definere et større norsk «vi», et «vi» som sikrer at flere opplever tilhørighet til fellesskapet som Støre sier. Skal samfunnet nå hit, må et større norsk vi må innebære akseptasjon av norsk språk snakket og brukt på andre måter en den etablerte norsk-norske. Vi kaster blår i øynene på deltakere som består norskopplæring, uansett hvilket nivå dette er på, dersom vi ikke samtidig tilkjennegir at dette ikke er tilstrekkelig uten at det også brukes i varierte situasjoner i norskspråklig sammenheng. Altså må majoriteten også være i fokus for integreringsutvalget. Vi kaster også blår i øynene på oss selv som majoritet dersom vi tror at om minoritetene lærer seg norsk vil integreringen lykkes.

På hvilken måte skal vi arbeide for å lykkes?

onsdag 3. mars 2010

Gjør det noen forskjell?


En pbl-oppgave var slik:

Er det ikke læreren som vet best?
Hassan, flyktning fra Iran, 35 år, har fått studieplass. Han møter forventningsfull opp, og gleder seg til å undervisning som kan gi han en god utdannelse og jobb. Han ser seg omkring i forsamlingen og lurer på hvor professoren er. En ung kvinne kommer inn og ønsker velkommen til studiet. “Vi har store forventninger til dere, som voksne studenter,” sier hun. “Her legger vi vekt på at studenter tar ansvar for egen læring. Mye av undervisningen baseres på gruppearbeid og selvstudium. Det er gjennom egen aktivitet og refleksjon over egen læreprosess at vi lærer best”, sier hun.

Hva om oppgaven var slik?

Vet den som har skoen på alltid hvor den trykker?
Studiet er organisert slik at studentene arbeider sammen i faste grupper med studieoppgaver. I en av gruppene har det oppstått problemer. En av studentene tar kontakt med læreren og forteller at: ”språkvanskene, det at de ikke forstår hverandre, bremser alle prosesser. De forstår ikke arbeidsoppgavene. Det at de ikke tør si noe, har kanskje noe med at de isolerer seg, og dermed blir forviklingen større. Hvis en ikke behersker språket godt nok, er det vanskelig å utføre de mest basale ferdighetene som ligger til grunn for å gjøre en oppgave. Hvis en sliter med språket og det en leser, blir resultatet svakere. Resultatet blir dårligere for hele gruppa og for den fremmedspråklige”.

tirsdag 2. mars 2010

Et godt læringsmiljø for alle



Høyere utdanning i dag er preget av et stort mangfold med hensyn til alder, kjønn, sosial, kulturell og språklig tilhørighet. 18 % av studentene ved Høgskolen i Oslo har minoritetsbakgrunn, hvor av 17 % ved høgskolens bachelorutdanninger og 25% ved masterstudiene. En stor andel av disse har kommet til landet som voksne. Ved Avdeling for Helsefag, Bioingeniørutdanningen har 55% av studentene minoritetsbakgrunn, mens det ved Avdeling for estetiske fag bare er 5% av studentene med en slik bakgrunn.

Disse kjennsgjerningene betyr at om læringsmiljøet skal gi gode utviklingsmuligheter for alle studenter, må vi ta mangfoldet på alvor.

Kvalitetsreformen i høyere utdanning skulle sikre kvalitet for studentene. Reformen ønsket mangfold og et styrket fellesskap gjennom læring i samarbeid med andre. Dette skjer ikke av seg selv.

Å ta studentmangfoldet på alvor vil ikke først og fremst si å inkludere minoritetene i majoritetskulturen, men å lage et studiemiljø som utvikler felleskulturelle arenaer og felleskulturell forståelse og samtidig gir rom for forskjellighet i faglig og sosial sammenheng (Sissel Østberg 2007).

For at et flerkulturelt miljø skal bli en realitet må mennesker med forskjellig bakgrunn komme sammen, snakke sammen, gjøre noe sammen og ha et fellesskap. En vellykket studentkarriere avhenger av deltakelse i et slik fellesskap. Dette krever både interkulturell og norskspråklig kompetanse så vel som villighet til å delta i et flerkulturelt studiemiljø. Studentene alene kan ikke bære dette ansvaret, målet om et godt læringsmiljø for alle studenter får implikasjoner for institusjonen selv. Det berører hele miljøet, institusjonelle rammer, fag- og undervisningsplaner, pedagogiske praksiser og undervisningspersonalet så vel som studenter.