Bedre eksamensresultat!

Studenter som benyttet seg av skrivementorer og skriveworkshops under arbeidet med bacheloroppgaven høynet karakternivået.

Våren 2011 fikk studenter med norsk som andrespråk tilbud om skrivestøtte i tillegg ordinær faglig veiledning. Det ble arrangert 3 workshops som hadde til hensikt å øke forståelsen for og kunnskapen om de utfordringer og krav som stilles til bacheloroppgaven. Hver student fikk i tillegg tildelt en skrivementor fra Studieverkstedet som fulgte dem i skriveprosessen fram til levering. Skrivementorene ga bachelorstudentene mulighet til å snakke om skrivearbeidet sitt. Studentene fikk interesserte lesere som stilte spørsmål til både innhold og form. En av studentene forteller at skrivementoren stilte spørsmål om: « … hvorfor jeg har valgt å skrive det jeg skriver og på den måten. Så det ble veldig sånn begrunnelser og jeg følte at det er jeg som har kontrollen på oppgaven, og at jeg forteller en historie.»

Erfaringene er så gode at tilbudet videreutvikles - og ryktet går. En uke etter studiestart har vi lange lister av studenter som ønsker å forbedre seg som skrivere - denne gangen før de tar fatt på bacheloroppgaven. Dette gjelder også de som har norsk som førstespråk.

Tilbudet om workshops og skrivementorer i arbeidet med bacheloroppgave var et samarbeid mellom Pedagogisk utviklingssenter (PUS) og Velferdsfag ved HiOA, og inngikk i forskningsprosjektet «Skrivetradisjoner og utdanning – å skrive seg til profesjonsutøvelse” ved PUS skoleåret 2010-2011. Funn fra denne forskningen følges opp i forskningsprosjekt «Skriveveiledning i høyere utdanninning – hvordan veileder jeg?» som startet opp august 2011.

Startskuddet har gått for et nytt studieår og en ny og sammenslått høgskole

Med store ord fra festtaler har startskuddet gått for et nytt studieår. Terrorhandlingene denne sommeren har satt sitt preg på alle, noe som gjenspeiles i ulike taler. Vi har hørt Aasland si at utdanning er en motvekt mot hat og fordommer - ulike argumenter brytes og studentene får forståelse for forskjellige perspektiver og ståsteder. Høgskolens rektor framholdt samhold og omsorg som viktige kjerneverdier.

Det er selvfølgelig ikke mulig å være uenig i dette, men det er ofte langt fra ord til handling - også her. Vi vet at mange studenter faller utenfor, ikke fordi de ikke evner å forstå, men rett og slett fordi de ikke har det språket som skal til for å engasjere seg, delta i sosiale aktiviteter og nyttiggjøre seg det høgskolen tilbyr. Skal utdanning bli en reell motvekt mot fordommer, er det på tide at vi gjør en innsats uten skylapper.

Deltakelse i høyere utdanning krever språklige ferdigheter på et høyt nivå - ikke alle har det. Med bidrag fra Interkultmidler er SKOMP - et kurs i språk og kommunikasjon for voksne innvandrere i høyere utdanning - utviklet. Flott det, men hva så...........nok et opplegg som havner i en skrivebordsskuff? Hvor blir det av støtten og hjelpen til å dra dette i gang? Burde ikke Kunnskapsdepartementet, IMDI og andre være interessert i dette prosjektet?

Vel - vi krummer nakken som vanlig og setter i gang på egenhånd - men alt hadde vært så mye enklere med et støtteapparat i ryggen.