Mykolas Romeris University

Teksten på bildet, kan umulig stemme med det vi opplevde i dag på Mykolas Romeris University. Før vi overvar ulike fremlegg fra PostIT-Summer School, fikk vi en omvisning på biblioteket. Vi gikk gjennom fine, lyse lokaler med kunst på veggene og ulike rom med ulike funksjoner som studentene kunne bruke.

På veggene hang det også lystavler som fortalte at studentene IKKE måtte skrive eller markere noe i bøkene. Vi oppmuntrer våre studenter til det motsatte. Men så var det slik at her låner studentene studiebøkene sine, og kan dermed ikke bruke dem på samme måte som våre studenter.

Lesesalen var døgnåpen. Når nattskiftet åpnet kunne det stå 80 - 90 studenter som ventet på å plass. I løpet av kvelden og natta var det vanlig at 150 - 160 studenter kom innom. HiOA studenten er vel ikke helt der ennå? Men så skal det også sies at studenten lå på tremannsrom. Arbeidsroen fant de kanskje ikke hjemme.

 

På tur til Vilnius

Ingunn, Kari Mari og jeg er i Vinius. Meningen var å arrangere en skriveworkshop ved Mykolo Romerio University. Dessverre går ikke ting alltid som planlagt, eller kanskje er ikke planene alltid gode nok?

Men vi har ankommet hovedstaden og her skal vi være til søndag. Selv om borte er bra og hjemme er best, jobber vi fint her også - og folkefestival har vi også fått med oss, med sang, dans, musikk og ikke minst Litau´ske folkedrakter.

Siden en workshop for Latinalab ser ut til å ha forsvunnet, har vi i stedet  en workshop for oss selv. Vi reiser heldigvis godt forberedt for alle eventualiteter, og har satt oss ned med "Lommebøker" for studenter. En serie med små håndbøker skal skrives for Gyldendal, og de første skal utgis våren 2014. Vi har startet arbeidet med de første 3: Å lese, Å overleve praksis og Å våge å snakke. I god samskrivingsånd har vi nå byttet manus, og en arbeidsøkt langt hjemmefra er derfor ikke å forakte. Her har vi hele døgnet til rådighet, og skriver i vei, godt plassert på hvert vårt hotellrom. Jevnlig spaserturer, matpauser og litt god vin i ny og ne, gir store muligheter til faglige "bokdiskusjoner". Friskt mot Antonius!

Arbeidet med antologien er i gang!

Vi har hatt vårt første møte i "antologigruppen" i dag. Det var et positivt møte med engasjerte bidragsytere, som representerer ulik fagbakgrunn og ulik erfaringsbakgrunn. Tilsammen skal 19 personer skrive et bidrag til antologien med foreløpig arbeidstittel "Gode pedagogiske praksiser i et flerkulturelt læringsmiljø". Tittelen er nok noe uklar foreløpig - det er den pedagogiske tilnæmingen for å bidra til læring hos andrespråksbrukere som er i fokus. Målgruppen er alle som i sitt framtidige yrke eller nåværende arbeid veileder eller underviser andrespråksbrukere. Antologien vil dermed være aktuell både for lærere og studenter, sykepleiere og sosionomer, og mange flere. Nå gjelder det bare å skrive klart, forståelig, interessant og relevant. Fagfellevurdering vil bidra til å sikre kvaliteten. Som en av redaktørene, ser jeg fram til å lese et knippe med interessante artikler, hver med sitt perspektiv på tematikken. Et spennende og tverrfaglig prosjekt!

Moro med skriveuka!

Planleggingen av årets skriveuke er i full gang, og denne gangen har det nærmest vært en fest. Nesten alle forespurte har takket ja til å bidra med et innlegg, noe som betyr at vi har fått våre ønsker oppfylt.   ...og det skjer jo ikke hver dag. Forfatteren Marcus Lindholm kommer, Torlaug Løkensgård Hoel kommer, Frøydis Hertzberg kommer, og flere til. Forhåpentligvis klarer vi å få med noen fra Senter for Profesjonsforskning også, selv om det for øyeblikket ser litt mørkt ut. Her er det innlegg for enhver smak, og alt handler om formidling i en akademisk sammenheng - fra bachelornivå til PhD-nivå. Det burde vær nyttig for alle som studerer eller arbeider ved høgskolen. 2 av dagene kan en til og med komme og gå som en vil, velge og vrake ut fra lystprinsippet. Nå gjenstår bare utfordringen å spre det glade budskap og skape engasjement nok til at deltakelse prioriteres i hverdagen.
Uka går av stabelen 3.-5. september i Høgskolens lokaler i Pilestredet. Vi håper på rekordbesøk!

Bruk av IKT i høyere utdanning - hvem skal styre?

Arbeidsgrupper nedsettes og prosjekter etableres for å øke bruken av datateknologi i høyere utdanning. Ofte er prosessene styrt av administrativt tilsatte som verken underviser, veileder eller evaluerer studenter, og som i mange tilfeller mangler pedagogisk kunnskap og erfaring. I kjølvannet av dette smelter administrasjonens og teknokratenes språk sammen med pedagogiske ord og uttrykk, og konturene av et nytt læringsspråk og et nytt tankesett trer fram.

Språk er mer enn ord. Språket representerer et sett av ideer, en ideologi, som bevisst eller ubevisst, blir en del av vår virkelighet. Når studietilbud og læring i økende grad beskrives i økonomiske og tekniske termer, blir resultatet en gradvis endring av synet på læring og kunnskap. Kunnskapsproduksjonen brytes ned til målbare element, til «effektmål» som kan tydeliggjøres i grafer, for at resultatet skal bli lett å tolke og utdanningskvaliteten synlig. Vi ser at utdanningsinstitusjonene blir til «leverandører», pasienter til «klienter» og studenter til «brukere». Utdanningskvaliteten uttrykkes gjennom «resultatmål» som måles i «hovedleveranser» og «underleveranser». Pedagogisk bruk av IKT skal benyttes til å «realisere pedagogiske visjoner», samtidig som lærernes tidsbruk sammen med studentene skal reduseres. Sagt i økonomiske termer: en kostnadslav produksjon.

Det har i flere år vært skrevet mye om inntreden av New Public Management i høyere utdanning. Hvilke konsekvenser får dette for utdanningskvalitet? Kan for eksempel yrkesrettete studier administreres ut fra markedsorienterte prinsipper og teknologiske løsninger uten at kvaliteten forringes? Vi mener nei. Kriteriet for høy kvalitet kan ikke reduseres til «produksjon av antall enheter», og IKT og forhåndsinnspilte forelesninger kan aldri erstatte den direkte kontakten med dyktige fagpersoner. All pedagogisk forskning viser at det er den individuelle, konkrete, målrettete veiledningen underveis som fører til læring. Dessuten lar teoretiske overveielser og anvendt kunnskap seg neppe måle med digitale løsninger som «selvtesting» og ferdigproduserte svar, uansett hvor studenten er i læringsløpet.

Utdanning og kunnskap kan ikke gjøres om til varer som kan bestilles og leveres uten at kunnskapen forenkles og studentene fordummes. Nå må fagpedagogen våkne opp og ta styring og ansvar for pedagogisk utvikling innen sitt område. Bare hun kan sikre at pedagogisk bruk av IKT utvikles på en faglig forsvarlig måte.

 

Dette debattinnlegget av Mari Greek og Kari Mari Jonsmoen ble publisert i Adresseavisen 6. mai 2013.

Frafall, studiestøtte og ei ny bok

Stadig flere HiOA-studenter fullfører ikke studiene sine, skriver nettavis Khrono. Betyr det at studentene har behov for en  annen type hjelp og støtte enn den som fakultetet gir? Mye tyder på det. Tilstrømmingen til Studieforberedende kurs og tilbudene i Studieverkstedet viser at studentene ved HiOA har et økende behov for pedagogisk støtte og oppfølging. I år har over 500 vordende studenter søkt om å få én av de 100 plassene på forkurset.

De mange som ikke får plass på studieforberedende kurs 2013, vil få tilbud om å følge forelesningene på nett. En støtte til de som følger oss på nettet vil være boka Studer med mål og mening. Veien gjennom studiet (Jonsmoen & Greek, 2013). Boka er ei håndbok for de som vil studere eller allerede har startet på et studieløp. Boka handler om å være student, om hvilke krav som stilles, om studiemiljø, om hvordan en lærer og om det å skrive fagtekster. Boka skal gi støtte og motivasjon i studiearbeidet og hjelp til å studere på en effektiv og hensiktsmessig måte. Hovedtemaene i boka er de samme som i forkurset: 1) å være student, 2) språk og kommunikasjon i studier, 3) læringsmiljø, 4) kilder til læring og 5) skriftlige tekster.