Arbeidsgrupper
nedsettes og prosjekter etableres for å øke bruken av datateknologi i høyere
utdanning. Ofte er prosessene styrt av administrativt tilsatte som verken
underviser, veileder eller evaluerer studenter, og som i mange tilfeller mangler
pedagogisk kunnskap og erfaring. I kjølvannet av dette smelter administrasjonens
og teknokratenes språk sammen med pedagogiske ord og uttrykk, og konturene av
et nytt læringsspråk og et nytt tankesett trer fram.
Språk
er mer enn ord. Språket representerer et sett av ideer, en ideologi, som
bevisst eller ubevisst, blir en del av vår virkelighet. Når studietilbud og
læring i økende grad beskrives i økonomiske og tekniske termer, blir resultatet
en gradvis endring av synet på læring og kunnskap. Kunnskapsproduksjonen brytes
ned til målbare element, til «effektmål» som kan tydeliggjøres i grafer, for at
resultatet skal bli lett å tolke og utdanningskvaliteten synlig. Vi ser at utdanningsinstitusjonene
blir til «leverandører», pasienter til «klienter» og studenter til «brukere». Utdanningskvaliteten
uttrykkes gjennom «resultatmål» som måles i «hovedleveranser» og «underleveranser».
Pedagogisk bruk av IKT skal benyttes til å «realisere pedagogiske visjoner»,
samtidig som lærernes tidsbruk sammen med studentene skal reduseres. Sagt i
økonomiske termer: en kostnadslav produksjon.
Det har i flere år vært skrevet mye om inntreden av New
Public Management i høyere utdanning. Hvilke
konsekvenser får dette for utdanningskvalitet? Kan for eksempel yrkesrettete studier
administreres ut fra markedsorienterte prinsipper og teknologiske løsninger uten
at kvaliteten forringes? Vi mener nei. Kriteriet for høy kvalitet kan ikke reduseres
til «produksjon av antall enheter», og IKT og forhåndsinnspilte forelesninger kan
aldri erstatte den direkte kontakten med dyktige fagpersoner. All pedagogisk
forskning viser at det er den individuelle, konkrete, målrettete veiledningen
underveis som fører til læring. Dessuten lar teoretiske overveielser og anvendt
kunnskap seg neppe måle med digitale løsninger som «selvtesting» og
ferdigproduserte svar, uansett hvor studenten er i læringsløpet.
Utdanning
og kunnskap kan ikke gjøres om til varer som kan bestilles og leveres uten at
kunnskapen forenkles og studentene fordummes. Nå må fagpedagogen våkne opp og ta
styring og ansvar for pedagogisk utvikling innen sitt område. Bare hun kan
sikre at pedagogisk bruk av IKT utvikles på en faglig forsvarlig måte.
Dette debattinnlegget av Mari Greek og Kari Mari Jonsmoen ble publisert i Adresseavisen 6. mai 2013.