Ingenting kommer rekende på en fjøl - heller ikke etter omorganisering!

Å samarbeide på tvers av fag har aldri vært enkelt. Enda vanskeligere blir det når arbeidsoppgavene i tillegg er av helt ulik karakter. Nå føler vi det på kroppen.

MiPP, en liten rest av Pedagogisk utviklingssenter, arbeider med pedagogisk utvikling og forskning innen høgskolepedagogikk. Etter omorganiseringen har vi blitt  en del av Læringssenter og bibliotek. For å forsøke å skape et faglig fellesskap i et nytt landskap der vi skiller oss ut som annerledes, har vi slått oss sammen med EAP og Studieverkstedet som Enhet for Kultur, Språk og Læring. Dette er ikke uproblematisk. Arbeidet går riktignok sin vante gang, men ytre strukturer og rammer gir lite rom for vår virksomhet. Vi møter det allerede i utformingen av Læringssenterets hjemmesider. Hjemmesidene er det ikke noe galt med, de er informative og lette å orientere seg i om en søker bibliotekstjenester. Men en hjemmeside er også avdelingens profil utad. Når Læringssenteret tar opp i seg andre og nye virksomheter, bør dette gjenspeiles i profilen. Dette betyr at alle må tenke nytt - og det koster - for det innebærer uvegerlig at en gi slipp på noe av det gamle tankegodset.

Vi ønsker selvsagt å bli synlige på HiOA-veven - og vi må være veldig synlige, for organiseringen er i høyeste grad utradisjonell. Det er ikke uten videre logisk å søke etter oss på Læringssenterets sider. For oss er vårt arbeid like viktig som alt annet arbeid i høgskolen. Vi ønsker å være lett tilgjengelige for høgskolen ansatte, så vel som for ansatte ved andre høgskoler og universitet.

Skal alle parter føle seg ivaretatt og verdsatt, må det en kraftanstrengelse til.