Å skrive godt - hva er nå det?

Å beherske skrivingens kunst er ingen enkel sak. Kanskje kommer vi aldri helt i mål - og det er vel egentlig bare bra. For skriving er ikke en teknikk som kan læres en gang for alle. Skriving er kommunikasjon på høyt nivå, det forutsetter et innhold, en form og et uttrykk som skal forstås av leseren uten at du kan forklare eller endre. Den sammenhengen og situasjonen teksten inngår i er altså ikke likegyldig, og den som lykkes evner å tilpasse seg en tenkt leser i en tenkt sammenheng og situasjon.

Som lærere kommenterer vi til stadighet studenters tekster og deres skriveferdigheter, men hvor ofte kaster vi et blikk på oss selv? Hvor ofte diskuterer vi hvordan våre tekster skal forstås av studentene, hvor mye arbeider vi med det tekstlige uttrykket i de ulike oppgavene vi gir våre studenter?

Denne uken har Kari Mari og jeg hatt det første av i alt 5 seminarer for lærere ved Institutt for sykepleie, om tekstkompetanse og skriveveiledning. Målet for dette første seminaret var at deltakerne skulle bli bevisst nødvendigheten av å utvikle "et blikk for tekst", for selv å bli bevisste skrivere. Deltakerne fikk prøve seg på tekstanalyse, og arbeidet med spørsmålene: hvordan er teksten bygd opp og hvilke virkemidler finner vi her? Artikkelen som ble benyttet var: Anders Johansen (2012): Skrive og tenke: Skriftspråket som tenketeknologi. Norsklæreren nr 2. 2012 - en artikkel som forøvrig anbefales alle å lese.

Det er alltid stimulerende og morsomt å møtes til seminarer med engasjerte lærere, og vi gleder oss til neste seminar i juni!