... hvor ble den gode pedagogen av?

Jeg var på valgmøtet i dag. Det begynte kl 14.00 og skulle vare til 16.30. Dessverre måtte jeg forlate åstedet kl 15.45 før kandidatene rakk å si noe om den ordinære høgskolelæreren eller høgskolelektoren. Han eller hun det er flest av og som bruker det meste av sin tid på å undervise og veilede og har lite eller ingen FoU-tid. Ettersom jeg gikk glipp av hva de hadde å si om denne store gruppen kolleger gikk jeg til nettsidene der de ulike valgprogrammene står, http://hio-hiak.no/Valg-2011/Rektor-og-prorektorvalget-2011. Men tro det eller ei, veilederen, høgskolelæreren eller høgskolelektoren nevnes ikke! Alle rektorkandidatene har oversett eller glemt den som har mest studentkontakt.

Det jeg fikk med meg er at rektorkandidatene Trine B. Haugen og Kari Toverud Jensen ønsker å sikre studiekvalitet og inspirere studenter ved å la studentene møte de ”beste” tidlig i studiet. Hvem er så de beste? Ja, det er i alle fall ikke den ordinære veilederen, læreren eller lektoren. Det er: ”høyt kompetente forskere” det vil si ” våre beste forskere” for ” [P]å den måten kan vi pirre studentenes nysgjerrighet og identitetsbygging” og da vil de bli «som deg»! - altså forskerne.

Sykepleieren vil dermed ikke bli sykepleier, læreren vil ikke bli lærer, ergoterapeuten vil ikke bli ergoterapeut, ingeniøren vil ikke bli ingeniør. Alle vil bli forskere og professorer. Det er jo supert, men hvem skal da ta seg av … røkla?

Er vi klarsynte eller paranoide?

Pedagogisk utviklingssenter (PUS) er i ferd med å bli et oppsamlingssted for høgskolens løse fagfugler, de som ikke passer inn i høgskolens organisatoriske og administrative rammer. Dette uten at Pus’ miljøet, så vidt meg bekjent, er trukket inn i prosessene.

Hva sier det om hva PUS er eller oppfattes som? I løpet av de siste årene har PUS fått flere overraskelsespresanger i form av ny kompetanse. I 2007 ble tidligere Norsk Fagspråk lagt til PUS, deretter flyttet Interkult inn, ny E-læringskompetanse ble tilført, så English for Academic Purposes og nå ennå mer E-læring. Ikke alle er i samme lokaler og ikke alle er under samme ledelse. Vi er alle velkomne, men hvorfor samles vi i PUS? Hva vil HiOs ledelse med oss og hva vil vi? Ingen har ennå spurt etter PUS’ mening så vidt jeg vet.

Det å si nei takk til en verdifull presang er uhørt. Ingen liker de utakknemmelige. Men det er heller ikke enkelt å bli satt i takknemmelighetsgjeld. Sannheten er at disse gavepakkene skaper uro. En uro som tiltar i styrke på grunn av en uviss framtid. HOA er en realitet, men sentrenes framtid er ennå ikke blitt utredet. Hva er gavene et uttrykk for? Hvordan skal vi tolke dem? Hvorfor spør ingen hva vi tenker, trenger og ønsker oss? Vi har blant annet behov for tilførsel av kompetanse innen fagområder som vi til nå ikke finner i gavepakkene.

Når dette er sagt, må det også sies at det er positivt at fagmiljøet utvides. Det kan gi nye muligheter for fagutvikling. Men det forutsetter en tydelig profil som varer en stund. Det er denne uttalte profilen som må bestemme hvilken kompetanse som skal ligge i en fagenhet. En faglig enhet er altså mer enn et kontorfellesskap.