Universitaet zu Koeln, dag 5, konklusjon:

Kontakten med Universitetet i Køln fortsetter. Vi vil gjennomføre en spørreundersøkelse blant de internasjonale studentene der og en liknende undersøkelse blant deltakerne på det studieforberedende kurset på HiOA. Resultatene vil danne grunnlag for artikler.

Dag 5, konklusjon

Konklusjonen ble:
Gjør en spørreundersøkelse på våre studenter og vi utfører en spørreundersøkelse på deres studenter. Så vil vi skrive artikler ut fra resultatene.

Konk

Konklusjonen ble:
Gjør en spørreundersøkelse på våre studenter og vi utfører en spørreundersøkelse på deres studenter. Så vil vi skrive artikler ut fra resultatene.

Universitaet zu Koeln, dag 4

Etter at vi hadde besøkt Studentservice, begynte vi å planlegge veien videre. Det første Marit, Ingunn og jeg bør gjøre er å ta kontakt med internasjonalt kontor ved HiOA for å se om det er ønskelig og hensiktsmessig  å ha et samarbeid mellom internasjonalt kontor og enheten Kultur, språk og læring. Kanskje kan vi innlemme elementer fra presemesterprogrammet ved Universitetet i Køln i tilbudet til våre internasjonale studenter.  Det har dessuten vært snakket om at Marit og jeg kan gjøre en studie blant de internasjonale studentene om det faktiske utbyttet de har hatt av programmet Universitetet i Køln tilbyr. Muligheten for gjøre parallellstudier blant studentene ved HiOA og Universitetet i Køln har også vært diskutert. I morgen er det oppsummering og så får vi se hva enden på visa blir.

Universitaet zu Koeln, dag 3

Ja, nå begynner vi å bli slitne. I dag har vi vært sammen med de internasjonale studentene på det historiske museet i Bonn - og det å fotfølge studenter krever sitt. Studenter er studenter, og en kjenner igjen typene hvor enn en er i verden. På museet ble de gruppert i par. Hvert par skulle finne en gjenstand eller en begivenhet de syntes var interessant og fortelle om den til de andre. Variasjonen var stor. Noen trakk fram et takkebrev skrevet av et barn som hadde fått mat av en soldat, andre en barnekjole sydd av bandasje rett etter andre verdenskrig, eller en stilig folkevogn fra 60-tallet. Noen snakket mye, kanskje for mye, andre ønsket å si minst mulig. Noen hadde tatt lett på oppgaven, mens andre hadde misforstått. Etter presentasjonene kunne studentene gjøre hva de ville - se mer av museet, fortsette samtalene i seminarrommet eller gå å spise lunsj på kafeen. Svusj ... og borte ble de.

Universitaet zu Koeln, dag 2

I dag besøkte vi blant annet lederen for internasjonalt kontor. Han hadde ansvaret for 30 tilsatte som var delt inn i 6 arbeidsgrupper:
1) program for internasjonale studenter
2) lærer- og studentutveksling
3) inntak/søknader
4) studieveiledning
5) tilrettelegging for internasjonale forskere
6) språkopplæring

Og hva gjorde sterkest inntrykk? Jo, mengden studenter som summa rundt på campus. På HiOA ser vi en og annen student, her vassa vi i dem.

Dagens høydepunkt var likevel Museum Ludwig. Her er det en fantastisk samling av moderne kunst som vi fikk gleden av å se sammen våre tyske kollegaer.

Forkurset ved Universitaet zu Koeln inspirerer

Vi er i Køln for å se hvordan Universitaet zu Koeln arbeider for å bedre læringsvilkårene til sine internasjonale studenter. Universitaet zu Koeln har 46 000 studenter og 10 % av disse er internasjonale studenter. Undervisningsspråket er tysk og studentene har bestått de språktestene som kreves. Alle studenter fra land utenfor EU, må likevel ta et forkurs (presemester). Tidligere var det et frafall på 50 % blant de internasjonale studentene, og dette er et tiltak for å sikre gjennomføring og gode studieresultater.

Presemesteret består av:
-        språkopplæring i tysk etter nivå
-        opplæring i fagspråk etter hvilke studieprogram de skal ta
-        orientering om universitetet; tilbud, krav og rettigheter m.m.
-        flerkulturell forståelse
-        studieforberedende emner; samarbeid, presentasjonsteknikk, skrivekurs, læringsstiler m.m.
-        et par eksamensemner på det studieprogrammet de vil bli en del av, noe som frigjør tid og bidrar til at de har et forsprang i studiene når de begynner for fullt
-        mentorordning; kontakt med tidligere studenter som nå er i arbeid og som kan være veivisere inn i yrkeslivet
-        studybuddy; kontakt med studenter som har kommet lengre i sine studier og som kan være veivisere i studiene

Dette programmet har mye til felles med ulike tilbud ved HiOA, for eksempel studieforberedende kurs, kurset Språk og kommunikasjon for utdanning og profesjon og Studieverkstedet. Vi vet at enkelte av våre innvandrerstudenter ved HiOA trenger mer språklig, faglig og kulturell forberedelse enn det de allerede har, for å sikre gode studiekarrierer. De trenger et forkurs som går over ett semester der de gjør seg kjent med høgskolens ulike krav. At de også kan gjøre seg ferdig med enkelte studieemner som for eksempel anatomi eller medikamentregning, er en god idé. Det vil bidra til at forkurset oppleves aktuelt samtidig som det frigjør tid når de begynner på de ordinære studiene.

Store forhåpninger til ei ulest bok

For litt over ett år sidene arrangerte Mangfold i pedagogisk praksis og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring et seminar der vi ønsket å vise konkrete eksempler på hvordan en i høyere utdanning nyttiggjør seg det språklige og kulturelle mangfoldet som finnes i studentgruppa eller i kollegiet. Men til tross for alt snakket om mangfold som en ressurs i høyere utdanning, var det ingen som hadde noen eksempler å legge fram fra egen arbeids- og studiehverdag. Vi hadde kanskje ikke gravd lenge og dypt nok. I stedet fikk vi tenkte tilfeller og uprøvde idéer. OK det også. I alle fall var det en start …likevel syntes jeg det var nedslående. Nå har jeg derimot en opptur. Jeg har bestilt ei bok som ser ut til å inneholde konkrete eksempler på hvordan mangfoldet utgjør en ressurs i skolen. Boka heter Språklig mangfold og læring. Didaktikkfor flerspråklige klasserom og er skrevet av Vibeke Bjarnø, Mette Elisabeth Nergård, Finn Aarsæther. Den lover å ta opp «Hvordan møter læreren språklig mangfold i klasserommet? Hvordan skal lærerstudenter og lærere gå fram for å utnytte flerspråkligheten som ressurs i undervisningen? Hvilke kunnskaper kreves av læreren, og hvilke grep kan gjøres for å berike læringsfellesskapet?» Jeg regner med at det er grunnskolen som vektlegges, men jeg kan jo dra veksel på kunnskapen og la meg inspirere

Naivitet eller klokskap?

Avislesing er ikke bare bare...
Etter først å ha fått med meg at regjeringen ønsker å fremme forslag om at utdanningsinstitusjonene skal straffes for studentfrafall, kommer meldingen om at svennebrev skal gi studierett. Elevene faller fra når de går over fra yrkesfag til studiespesialiserende påbygningsår. Årsaken er blant annet manglende motivasjon. For å unngå dette, skal de altså kunne gå rett over i høyere utdanning.

At motivasjon er viktig for studier, er vel hevet over en hver tvil, men motivasjon alene kan ikke veie opp for manglende kunnskap. Å studere innebærer både gjennomgang av en stor mengde faglitteratur, evne til å forholde seg kritisk reflekterende til fagstoffet og ferdigheter når det gjelder skriftlig formidling av faglig forståelse. For å mestre dette kreves forkunnskaper og ferdigheter, og  motivasjon er en ekstra pådriver. Å gi studierett uten studieforberedthet kan vise seg å gjøre studentene en bjørnetjeneste. At utfordringene den enkelte elev opplever i videregående skole forskyves til høyere utdanning, er ikke til hjelp for noen.

Hva er det Kristin Halvorsen mener her? At svennebrev er studieforberedthet godt nok, at innholdet i studiespesialiserende påbygningsår er unødvendig - eller at første studieår ved høgskoler og universitet heretter skal vies studieforberedelse? Forrige uke var fokuset på et altfor stort frafall - med dette forslaget spørs det om ikke frafallet blir enda større.

Straffe høgskolene for studentfrafall?

Igjen er utdanningsinstitusjonene i søkelyset - og ikke med positivt fortegn. Det er stort studentfrafall i høyere utdanning, og HiOA er en av verstingene. http://www.aftenposten.no/

Skal høgskolen straffes for dette, og i så fall av hvilken grunn? 

En utdanningsinstitusjon skal alltid arbeide for bedre kvalitet på sin undervisning og veiledning, det er vi alle enige om. Men utdanningsinstitusjonen kan ikke påta seg skyld for alt studentfrafall.

Ja, det er sant at mange studenter slutter , og årsakene er mange. Ikke alle studenter skal gjennomføre en høyere utdanning, kanskje er det rett at noen av disse slutter allerede det første året. Og de som har evner og ønsker å fullføre sin utdanning, enten det er en bachelorutdanning eller en masterutdanning, får både muligheter og støtte. Det gjøres mye ved HiOA for å støtte studentene, men studentene må selv ville, og de må være villige til å gjøre en innsats.

Senest i dag har vi hatt et møte med en av høgskolens bachelorutdanninger for å bistå lærerne i deres arbeide med å støtte studentene i skrivearbeidet, gi systematisk skriveopplæring og veiledning i skriveprosessen. Lærerne ønsker å gjøre studentene gode, til å mestre de å skrive faglige oppgaver og få et faglig læringsutbytte av det arbeidet de gjør. Utdanningen er altså villig til å yte ekstra og gå inn i et prosjektsamarbeid med oss for å nå sine mål.

Mange andre eksempler kan nevnes, og gode resultater er gjort rede for i flere publiserte rapporter og artikler. Studieverkstedet ved HiOA, et tilbud til alle studenter ved høgskolen, er et godt eksempel på at det nytter og at det faktisk gjøres mye for å hjelpe studentene til gode resultater og hindre frafall. Men igjen - studentene må gjøre en innsats selv. De må søke støtte og hjelp der det finnes, og de må ville studere!


Kjenner våre valgte politikere til dette eller velger de å ignorere de gode eksemplene i jakten på syndebukker og enkle løsninger? Tror en virkelig at økonomiske sanksjoner gir økt kvalitet?