Kristin Halvorsen i utakt med tiden?

Et av dagens nyhetsoppslag er de private videregående skolene. Det meldes om uvanlig stor pågang, noe Sanner (H) tolker som en klar beskjed fra ungdommen om at de rødgrønnes politikk er i utakt med tiden. Dette er en grov overdrivelse og overtolkning av data. Sanner glemmer at det dreier seg om svært få elever, og spørsmålet heller hvem disse er og hvorfor. Jeg har også møtt elever i vgsk som forteller at de velger "privatgymnas" framfor offentlige skoler fordi de vil gå på en god skole og få gode resultater. Dette er ungdom som ikke har noen mulighet for å vurdere hva som er en god og en dårlig skole, en god og en dårlig lærer. At private, kommersielle skoler skulle være bedre enn offentlige er en myte - tanken på at denne myten skulle bre om seg er skremmende.

Hva er da så mye bedre ved den private skolen? Lærerne er neppe bedre enn andre. En god lærer drives av faget sitt og av ønsket om å bidra til at elevene lærer, og de finnes i rikt monn i den offentlige skole.

En grunnleggende verdi ved det norske samfunnet er retten til skolegang, og lik skole for alle uansett økonomisk bakgrunn og hvor i landet du bor. Det kan umulig være ønskelig å rykke tilbake til start, til Garborgs tid som han på en ypperlig måte beskriver i "Bondestudenten".

Norge er et av de få landene i verden som har et offentlig og gratis utdanningssystem. I møte med kolleger i andre deler av verden, har "access to higher education" stått på dagsorden i lang tid. Det dreier seg om en problemstilling som heldigvis er ukjent for oss, nemlig hvordan arbeiderklassen skal få tilgang til utdanning og dermed sosial mobilitet. Hvorfor er dette en utfordring? Jo, nettopp fordi de har et system som favoriserer mennesker med en sterk økonomi, som tross ønsket om "access to education for nontraditional students" holder fast ved ulike skoler for ulike elever - uten noe ønske om å gjøre utdanning gratis og mulig for alle.

Men vi bør også stille oss spørsmålet om hva som er godt ved de nye skolene i Norge. De har få elever, klassene er små og kontakten med lærerne er muligens tettere enn i mange andre skoler. Bør vi da satse på mindre klassestørrelser i den offentlige skolen?

Har målet om utdanning og en tendens til masseutdanning ført til for store enheter?

Vi må heller ikke glemme at den offentlige skolen rommer et mangfold av elever, svake sterke, elever med norsk som førstespråk og elever med norsk som andrespråk, ressursfattige og ressurssterke. Dette gir selvfølgelig utfordringer for den enkelte lærer, men er samtidig en viktig ressurs i den enkeltes danning. Kunnskap kan læres, mens holdninger skapes gjennom erfaring. Respekt og for mennesker som er annerledes enn deg selv, å kunne forholde seg til andre som snakker et annet språk enn deg selv, at alle mennesker er like verdifulle enten de er fattige eller rike er noe av den viktigste læringen vi kan gi den oppvoksende generasjonen!

Privatskolene er delvis finansiert av offentlige midler - midler som er viktige når det gjelder å ruste om den offentlige skolen med flere lærere og muligheter for tettere oppfølging av den enkelte elev!