Vil vi ha en dynamisk og fleksibel pedagogisk institusjon eller en institusjon med organisatoriske fartsdumper? Arbeidsplanen kan til tider være en slik fartsdump. Arbeidsplanen er nødvendig. Den fungerer som en kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den sikrer planlegging og forutsigbarhet i forhold til arbeidsoppgaver, men samtidig kan den legge en demper på kreativitet og utvikling. Det er en del eksempler på at kolleger verken finner tid til faglig og pedagogisk refleksjon, kunnskaps- og erfaringsutveksling eller nytenkning fordi disse aktivitetene ikke er nedfelt i arbeidsplanen. Pedagogisk utviklingsprosjekt springer ofte ut fra ideer knyttet til erfaringer og ny kunnskap. Ideene følger ikke årshjul, men oppstår der og da. Gode ideer skal en ta godt vare på. De trenger jevnlig stell og oppmerksomhet. Legges de på vent, har de en tendens til å forsvinne. Kanskje kan en hevde at dersom ideen er god vil den over tid foredles som et sandkorn i en perle. Forskjellen og problemet er tiden. Ideene tåler ikke tiden like godt. Mange gode ideer blir utdaterte om en venter. En strategi er nettopp derfor å legge ideene til side å vente til de blir uaktuelle. Med andre ord, ingen sløsing med ressurser. Det er bare det at om institusjonen står stille, blir den akterutseilt fordi alt annet er i bevegelse. For å stå på samme sted må en være i bevegelse og for å være i forkant må en både være framsynt og kunne springe. For å springe trenger en energi. Kreativitet, skapertrang, realisering av ideer er fornybar energi. Vi trenger det! Hva var poenget mitt? Jo, for at en pedagogisk institusjon skal være ”up to date” og ”fit for fight” må den enkeltes arbeidsplan gi rom uplanlagte møter mellom kolleger og utviklingsarbeid. En må kunne stå med beina trygt planta på jorda samtidig som en kan snu seg om på hælen.
Om en arbeidsplan kan være et hinder for pedagogisk utvikling så kan fravær av arbeidsplan være garantist for en utvikling i feil retning. En grundig arbeidsplan, en detaljert arbeidsplan er viktig for all utvikling. At kollegaer ikke finner tid til å gjøre det planen er ment for tyder på at planen er ikke god nok. Den beste planen er den som inviterer til fleksibilitet og tilpasning - altså kreative løsninger.
SvarSlettJa og nei....tja....
SvarSlettDet er vanskelig å arbeide fleksibelt med rom for å snu seg rundt på hælen som Kari Mari skriver, med detaljerte arbeidsplaner der konkrete arbeidsoppgaver ramses opp og arbeidstiden fylles med planlagte gjøremål. En plan som inviterer til kreative løsninger er har jeg vondt for å se for meg dessverre. Men - hvis du mener en plan som gir mål og retning for det arbeidet som skal utføres og stiller krav til den enkelte arbeidstaker er jeg enig.
Altså et spørsmål til deg: Hva er en plan som inviterer til fleksibilitet og tilpasning?
På min arbeidsplass har de fleste faglige tilsatte en post til "faglig egenutvikling" som vel nettopp kan tenkes brukt til slike ting. Og så har vi en pott som heter "FoU-tid". Og når det gjelder de "mindre" ideene - de som gjelder den konkrete undervisningen - har vi forberedelsestida som vi naturligvis også bruker til diskusjoner og drøftinger.
SvarSlettSå fra mitt ståsted har jeg vanskelig for å se at arbeidsplanene kan være til hinder for pedagogisk utvikling i særlig grad.
Hvis folk sier at de "verken finner tid til faglig og pedagogisk refleksjon, kunnskaps- og erfaringsutveksling eller nytenkning fordi disse aktivitetene ikke er nedfelt i arbeidsplanen" tviler jeg på om det er sant. Jeg tror nok at alle både reflekterer, erfaringsutveksler og nytenker. Men kanskje de allerede har satt av tida både til FoU-arbeid og faglig egenutvikling og undervisningsforberedelse til andre prosjekter som de også synes er interessante?