Oppfølging av utenlandske studenter

Korrelasjonsundersøkelse av opptakskrav i norsk
Test i norsk – høyere nivå og Trinn 3 eksamen

Korrelasjonsundersøkelsen 2006, foretatt av Norsk språktest ved Universitetet i Bergen i samarbeid med Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk, viste at det var dårlig samsvar mellom opptakskravene i norsk for utenlandske studenter når det gjaldt trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene (Trinn 3-eksamen) og Test i norsk, høyere nivå (HN – testen). Den fant blant annet ut at 29 % av kandidatene som gikk opp til begge prøvene samtidig, klarte opptakskravet E på T3-eksamen, men klarte ikke opptakskravet på 450 poeng på HN – testen. (13.1.2011, http://www.folkeuniversitetet.info/avd_filer/ls/spraaktest/Fase_2_Korr.und.pdf)

Korrelasjonsundersøkelse 2008, var en oppfølger av studiene fra 2006 og ble foretatt av Norsk språktest ved Universitetet i Bergen. Undersøkelsen hadde to hovedspørsmål:
1) Er resultat på de to norskprøvene, HN – testen og T3-eksamen (i T3 – eksamen her regnes også norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter med), en god indikator på hvor godt kandidatene klarer seg faglig i studiene?
2) Er opptakskravet, 450 poeng på HN – testen og karakteren E på T3-eksamen, et passende (tilstrekkelig og nødvendig) språklig grunnlag for at studentene skal klare seg godt faglig og sosialt i studiene?

11 % av de ca 8 000 utenlandske studenter som ble kontaktet svarte på spørreundersøkelsen. De største morsmålsgruppene var germanske språk, baltiske/slaviske språk og russisk. Bortimot halvparten av studentene i undersøkelsen hadde HN-testen som opptaksgrunnlag. Resten hadde tatt enten T3-eksamen før 2003, T3-eksamen etter 2003 eller Eksamen fra læreplan i Norsk som andrespråk.

De fleste av studentene i undersøkelsen hadde sin tilknytning til Universitetet i Oslo (n=301). Universitetet i Stavanger var representert med 151 studenter, mens det var 85 utenlandske studenter fra Universitetet i Bergen med i undersøkelsen. Av høyskolene var det Høgskolen i Oslo som har flest informanter i undersøkelsen (n=82).

Ca 75 % av studentene vurderer sine egne norskferdigheter til å være gode eller svært gode. 35 % oppga at de hadde en norsk samboer eller ektefelle. 40 % av studentene hadde studert i 1-2 år i Norge da de svarte på undersøkelsen, mens nesten 30 % hadde studert her i 3-4 år. Nesten 50 % av studentene var på bachelornivå, mens bortimot 30 % var på masternivå.

Hva viste undersøkelsen?
- Studenter som hadde fått 450 poeng på HN – testen, klarte seg bedre faglig enn studenter som hadde fått E eller D på T3-eksamen.
- Studenter som hadde fått 450 poeng på HN – testen, klarte seg bedre sosialt enn studenter som har fått E eller D på T3-eksamen.
- Studenter som hadde fått 450 på HN – testen vurderte sine egne norskferdigheter til å være gode, mens kandidater som hadde fått E eller D på T3-eksamen syntes de har middels gode norskferdigheter.
- Resultatene indikerte at 500 poeng på HN – testen er det beste grunnlaget for å klare seg faglig i studiene.
- Resultatene indikerte at karakteren C på Trinn 3-eksamen er den beste indikatoren på faglig suksess.

Noen andre funn:
- Når det gjelder språklige delferdigheter som var nødvendige i studiet, syntes over 60 % av studentene det var svært lett eller lett å forstå forelesninger og pensumlitteratur på norsk. De hadde noe større problemer med egen produksjon på norsk, dvs. å skrive egne besvarelser og delta i faglige diskusjoner på norsk. Ca 25 % synes det var vanskelig eller svært vanskelig å skrive egne tekster.
- Studentene likte de sosiale sidene av studietilværelsen noe mindre godt enn de faglige sidene: Mens 76 % likte de faglige sidene godt eller svært godt, var det tilsvarende tallet for sosial trivsel 50 %. 30 % trivdes middels godt sosialt, og ca 14 % likte de sosiale sidene av studietilværelsen dårlig eller svært dårlig.
- Når det gjaldt sosialt samvær med nordmenn, indikerer resultatene at studentmassen var todelt. Ca 1/3 oppga at de var sammen med norske venner og medstudenter på fritiden hver dag, mens like mange oppga at de sjelden eller aldri var sammen med norske venner og medstudenter utenom studiene.

Resultatene viste en klar sammenheng mellom norskferdigheter og faglig mestring. Jo bedre resultat på norskprøvene, jo bedre klarer studentene seg faglig i studiene. Det kom også fram at opptakskravet i norsk var i underkant av hva studentene trengte for å klare seg: For HN – testen er den gjeldende grensen på 450 poeng litt i underkant av tilstrekkelig.For Trinn 3-eksamen var opptakskravet, E, ikke tilstrekkelig til å klare seg. Kandidater med karakterene E og også kandidater med karakteren D, oppga at de hadde problemer med å klare seg faglig i studiene.

Rapporten poengterer at ”[O]pptaksgrensen burde vært justert slik at den faktisk sikrer studentene et godt nok språkliggrunnlag til å klare seg i studiene”.

I 2009 ble opptakskravene noe endret. I dag må søkere til høyere utdanning som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, i tillegg til å dokumentere utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, dokumentere at de enten har:
1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring.
2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene (T3-eksamen).
3. Bestått eksamen fra 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter (T3-eksamen).
4. Test i norsk, høyere nivå, med minimum 450 poeng. ( HN – testen).
(13.1.2011, http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rus/2007/0005/ddd/pdfv/305722-200604428_v1.pdf)