Vi skriver og skriver, for studenter, fagfeller og for oss selv. Det er moro, lærerikt, men også slitsomt og frustrerende. Denne uken har det vært spesielt frustrerende. 2 artikler er skrevet etter alle kunstens regler, sendt til to ulike tidsskrift. Der den ene blir tatt i mot med åpne armer, blir den andre refusert. Artiklene er like gode, de omhandler samme tematikk og beskriver ulike funn fra samme forskningsprosjekt. Likevel får vi vite at den ene er skrevet for personer på et lavere nivå enn tidsskriftets lesere, referanselisten er ikke lang nok og vi har ikke kjennskap til internasjonal forskning.
For oss ser det ut til at vi vurderes ut fra personlige kriterier og personlig jåleri og tanker om hva som er "fint" i den akademiske verden. Betyr det at vi for framtiden først bør finne ut hvordan det enkelte tidsskrift vil at artikkelen skal skrives, for deretter å skreddersy en tekst til dette? Vi oppfordres til forskning - men hvor er interessen, nysgjerrigheten på hvilke funn nettopp denne studien viser? Dette er en del av vår hverdag, men likefullt frustrerende, nedslående og forstemmende. Det skal mye stahet og en god porsjon mot for stadig å slåss med dette og ikke gi opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar