Studentene ved HiOA har god nytte av skrivementorene på Studieverkstedet

Våren 2011 gjennomførte vi en casestudie der vi fulgte 13 studenter med norsk som andrespråk i arbeidet med å skrive bacheloroppgave. Samtlige gikk jevnlig til Studieverkstedet for å få veiledning av skrivementorer, og samtlige oppnådde bedre resultater enn forventet.

Skrivementorene er medstudenter som veileder på tekst og skriveprosess. Den viktigste instruksen de har er å lese med teksten og være en diskusjonspartner for den som skriver. Nysgjerrige og ærlige spørsmål er deres viktigste verktøy. Målet med veiledningen er å gi økt faglig innsikt og større skrive- og fagforståelse hos den som blir veiledet. En informant forklarer det slik: ”når skrivementoren spør ”hva mener du her?” eller ”hva er det forfatteren mener her?” Så når jeg forklarer henne, så forstår jeg også.”

Funn viser at skrivementorene lykkes med å støtte og motivere studentene til å arbeide videre med teksten, og informantene sier de får nye ideer når det gjelder faglig innhold og hvordan teksten kan skrives. En av informantene forteller: ”når hun spurte meg […] så ble jeg mer klar, nei det er det jeg skal si og det er det jeg skal skrive om”.

Alle informantene mente at skrivementorene var den veiledningskomponenten som hadde hatt størst betydning for innhold og tekstproduksjon. Hyppigheten av veiledning forsterker dette inntrykket. Åtte av 13 fikk veiledning av skrivementorene mellom 11 og 17 ganger i løpet av skriveprosessen, de resterende fem oppsøkte skrivementorene fem til ni ganger. Både resultatene fra casestudien og vurderingen av bacheloroppgavene forteller at skrivementorarbeidet førte til faglig forståelse og økt tekst- og skrivekompetanse.

Kort oppsummert
Studenter blir bedre fagskrivere dersom de systematisk benytter seg av skrivementorer.

Avvikling av pedagogisk utvikling

Pedagogisk utviklingssenter er vedtatt lagt ned. Dette betyr omorganisering eller mer konkret, omplassering av oss som har vært tilknyttet senteret. Den pedagogiske virsonheten er redusert til 5 ulike "oppgaveområder" som skal flyttes på.

Med full satsing mot universitetsstatus mangler det ikke på store og fine ord. Høgskolen skal være et godt arbeids- og læringssted, og det skal satses på urbanitet, interkulturalitet og mangfold. Den flerkulturelle satsingen har blitt til mangfoldssatsing og vårt arbeid har følgelig skiftet fra "arbeid mot et flerkulturelt læringsmiljø" til oppgaveområdet "mangfold i pedagogisk praksis".

Hva dette betyr helt konkret...tja, si det, det er det ingen i høgskolen som har gitt oss svar på. Likevel er det mange som mener mye. Enkelte mener at vi ikke gjør nok for å forebygge rasisme, andre for ikke å vektlegge integrering, mens atter andre sender "de flerkulturelle studentene", de med svake norskferdigheter, til oss. Mens VI gjør det samme som vi har gjort de siste 15 årene, nemlig å forsøke å bidra til et godt læringsmiljø for alle studenter - uavhengig av alder og bakgrunn. Vi gjør det gjennom utviklingsarbeid, forskning og kompetanseheving blant høgskolens tilsatte. Kort sagt, vi arbeider med pedagogisk utvikling i høgskolen, utvikling mot gode pedagogiske praksiser tilpasset dagens studenter.

Men siden vårt arbeid tydeligvis ikke defineres som pedagogikk, lurer vi på hva høgskolens ledelse mener at vi gjør - og ikke minst hvor dette "arbeidsområdet" blir plassert i organisasjonen.

Vi venter i spenning!

Akademiske tellekanter og artikkelproduksjon

Vi skriver og skriver, for studenter, fagfeller og for oss selv. Det er moro, lærerikt, men også slitsomt og frustrerende. Denne uken har det vært spesielt frustrerende. 2 artikler er skrevet etter alle kunstens regler, sendt til to ulike tidsskrift.

Der den ene blir tatt i mot med åpne armer, blir den andre refusert. Artiklene er like gode, de omhandler samme tematikk og beskriver ulike funn fra samme forskningsprosjekt. Likevel får vi vite at den ene er skrevet for personer på et lavere nivå enn tidsskriftets lesere, referanselisten er ikke lang nok og vi har ikke kjennskap til internasjonal forskning.

For oss ser det ut til at vi vurderes ut fra personlige kriterier og personlig jåleri og tanker om hva som er "fint" i den akademiske verden. Betyr det at vi for framtiden først bør finne ut hvordan det enkelte tidsskrift vil at artikkelen skal skrives, for deretter å skreddersy en tekst til dette? Vi oppfordres til forskning - men hvor er interessen, nysgjerrigheten på hvilke funn nettopp denne studien viser? Dette er en del av vår hverdag, men likefullt frustrerende, nedslående og forstemmende. Det skal mye stahet og en god porsjon mot for stadig å slåss med dette og ikke gi opp.

Hva med et radioinnlegg?

Ukene går og spørsmålet er om språk- og kommunikasjonskurset SKOMP består.
Vi står på og gir ikke opp i første runde, men hvordan i all verden skal vi vinne gehør for behovet for et slikt kurs?

Et synes klart - vi må politikerne til livs. Hvordan vi skal klare dette er verre, for vi har ikke de forbindelsene og alle er jo så opptatt av egne saker.

Vi prøver oss på radio Nova, kanskje det kan være noe.....
Har du tid til noen minutter, sjekk her:
https://radionova.no/artikkel/spr%C3%A5k-makt-og-norskkurs

Sagt og hørt

Jeg var på et møte der det kom fram at kunnskap om bruk av IKT i pedagogisk sammenheng er ekstremt viktig ... på grunn av manglende bygningsmasse. Tja, kanskje har pedagogikk mer med logistikk å gjøre enn med læring?

Fornøyde deltakere møttes til felles avslutningslunsj og mottok sine kursbevis onsdag 11.01. I alt har de deltatt på 5 samlinger á 3 dager i perioden september til januar. Mellom samlingene har de arbeidet med muntlige og skriftlige oppgaver på nett. Et av målene med kurset har vært å kunne framstå med faglig integritet og autoritet. Det gjør de!Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vært deltakere. Noen har gjennomført en profesjonsutdanning i Norge, noen er i gang med videreutdanninger, noen ønsker å søke opptak som studenter og alle er i arbeid. Felles for dem ved kursstart var følelsen av å komme til kort både muntlig og skriftlig, i arbeid og studier.Når deltakerne beskriver kurset, sier det at det har vært «moro», «positivt», «lærerikt» og «bevisstgjørende». De forteller at de har utviklet seg og blitt tryggere og mer bevisste brukere av det norske språket. I tillegg har de tilegnet seg strategier til å fortsette å videreutvikle sineferdigheter i norsk. De sier også at kurset har vært «annerledes», «veldig praktisk» og «nyttig både når det gjelder jobb og studier». Det eneste ankepunktet er at kurset er for kort og det skulle vært hyppigere samlinger. At språkutvikling tar tid er en kjennsgjerning, det er ikke gjort i en håndvending å utvikle språket slik at du kan tilpasse kommunikasjonen ift ulike situasjoner og sammenhenger i arbeid og utdanning. Dersom vi ønsker innvandrere velkommen i arbeidslivet som likeverdige kolleger, vil slike kurs bidra til å forebygge misforståelser og framtidige konflikter. Forsøket med SKOMP har gjort oss sikre - slike kurs trenger vi!Men vi kan ikke fortsette uten ressurser - hvor er de bevilgende myndigheter? Hva sier kunnskapsdepartementet?Gjennomført høyere utdanning er ikke synonymt med vellykkethet verken i utdanning eller på arbeidsmarkedet, utallige undersøkelser har vist dette med tydelighet. Nå er det på tide å våkne!

Norsk skole kan helt sikkert bli bedre!

Ukens blogger er Balasingam Yogarajah, tidligere bystyrerepresentant i Oslo.

En ekspertgruppe fra OECD (Organization for economic cooperation and development) la fram en rapport i september 2011. Rapporten er en fullstendig gjennomgang av arbeidet som er gjort i forbindelse med evaluering og vurdering i den norske skolen. Her kom de med tre råd;

1) De pekte på at nasjonale myndigheter på flere områder ikke er tydelige nok i sine forventninger til skolen.
2) De anbefaler at Norge etablerer en felles karrierestruktur for lærere som er knyttet til felles kvalitetsstandarder.
3) De foreslår å bygge opp evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere.

De peker på at det har skjedd en betydelig utvikling siden 2004, blant annet innføringen og utviklingen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) og utviklingen av flere verktøy som nasjonale prøver og skoleporten.

Kunnskapsløftet og tiltak som leksehjelp på skolen og leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner har gitt positive resultater. Skolebyrådens tiltak som blant annet sommerskoletilbudet i Oslo, har også virket i positiv retning når det gjelder elevenes utvikling. Likevel hører vi fortsatt at en av tre elever ikke fullfører den videregående skole. Matematikk er et viktig fag, og mange sliter med dette faget. Kan det være grunnen til mangel på norsk utdannede ingeniører i arbeidsmarkedet?

Ivar Bleikli som leder Forskningsrådets store forskningsprogram ”kunnskap, utdanning og læring” mener lærere har for dårlige kvalifikasjoner og at støttestrukturene rundt lærernes rolle er mangelfulle. Nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin er enig i at ikke alle lærere er gode nok. ”Vi har vel hatt mangel på kompetansekrav i skolen, som kanskje har ført til at lærere har blitt satt til å undervise fag de ikke har tilstrekkelig innsikt i til å gi en god undervisning”, sier Aahlin.

I dagens skole ser vi at lærere mangler kompetanse til å undervise i enkelte fag. En gymnastikklærer og en matematikklærer underviser i to vidt forskjellige fagfelt. Derfor bør lærere spesialisere seg på å undervise i spesifikke fag slik at undervisningen holder en god nok faglig kvalitet. Det å være en god lærer i dagens samfunn er veldig krevende. Myndighetene bør også lage tiltak som gjør læreryrket mer attraktivt. I enkelte kulturer er læreryrket svært høyt respektert. I Norge har lærere ikke denne høye statusen i arbeidslivet. Lønnen er heller ikke attraktiv. Myndighetene bør gjøre noe med dette for å sikre rekrutteringen av godt kvalifiserte søkere til lærerutdanningen.

Leksehjelptilbudene på skolen bør også kvalitetssikres. Vi hører dessuten at forskjellige bøker brukes på de forskjellige skolene i undervisningen. I enkelte skoler brukes bøker som ble publisert for mange år siden. I dagens samfunn skjer utviklingen veldig raskt, derfor er det viktig at elevene får oppdaterte skolebøker.

Viktigst av alt er karaktersetting i skolen. Skolebyråd Torger Ødegaard (H) ønsker å sette karakterer fra barneskolen, og en undersøkelse som er gjort i juni i år slår fast at et flertall i Oslo støtter karakterer i barneskolen. Kunnskapsminister Kristen Halvorsen (SV) motsetter seg dette.

Ødegaard ønsker innføring av karakterer i basisfag på barneskolen, og da er det naturlig å begynne på 7.trinn. Dette er en velprøvd politikk i våre naboland. Finland har karakterer fra 4.klasse og Sverige har fra 6.klasse. Ut fra min erfaring med egne barn og erfaring som tidligere leder av Tamilsk ressurs- og veiledningssenter som har hatt et vellykket leksehjelpsprosjekt siden 1995, vil jeg si at karaktersetting fra 7.klasse er en forutsetning for at elever lykkes i skolen. Dermed kan vi bidra til at flere elever fullfører videregående skole og snu den negative trenden.

I Norge har vi en tradisjon hvor politikere jobber tett på tvers av politiske partier. I Oslo har vi en ordfører fra Høyre og en varaordfører fra Arbeiderpartiet. For nasjonens beste ber jeg om at de politiske partiene jobber sammen for å komme fram til en bedre løsning i skolepolitikken før det er for sent.

Hva er forståelig norsk?

Innlegget er skrevet av sykepleier Shen Li som er ukas gjesteskribent.

Det vanskelig å skrive norsk. Jeg har vært i Norge i 15 år. Jeg har fullførte sykepleieutdanning i 2005, men likevel kan jeg ikke skrive norsk på en god og forståelig måten. Jeg jobber som sykepleier til daglig og jeg føler det at jeg kan snakke norsk flytende. Men gjøre jeg det? Jeg tenker ofte på det jeg har sagt og hørt, skulle jeg sagt det på en annen måte, eller kanskje sagt en setning på en annen måte for å være mer presis på det jeg mener. Og det er ikke lett!

Jeg har nylig leverte oppgaven i videreutdanning i sykepleien, faktisk var det mitt andre forsøk. Jeg hadde brukt mye energi på oppgaveskriving, spurte flere for å få råd, samt hva dem synes om min oppgave. Jeg fikk mye hjelp i for hold til norsk grammatikk og rettskriving. Jeg hadde positiv forventning til denne gange. Jeg føler det at jeg hadde fått frem det jeg hadde tenkte å skrive og har skrevet godt, men dessverre så bestått ikke denne gangen heller. Begrunnelser fra sensor er blant annet uspesifisert språk, at det jeg hadde ikke forklarte godt nok. Så hva er forståelig norsk? Hvordan skrive jeg det? Dette er veldig demotiverende i min norskopplæring. Jeg er veldig usikker på at jeg kommer til å lære meg og skrive godt norsk noen gang…

Skriveuka på HiOA ... oppsummeringen fortsetter

Kari Letrud som er HiOAs spesialpedagog i Studieverkstedet og som også arbeider i vox - nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, poengterte i sitt innlegg i Skriveuka at studentene bør utnytte ressursene rundt seg i større grad når de skriver. Hun nevnte en rekke nettressurser slik som http://sokogskriv.no/ , tilbudene i studieverkstedet og siste, men ikke minst medstudenter. Å bruke kollokviegrupper aktivt når en skriver er tidsbesparende, gir trygghet i arbeidet, flere perspektiv og økt kunnskap. I tillegg henviste hun til ”Skrivekompetansehjulet” som er en modell som illustrerer relasjoner mellom skrivehandlinger og skrivekompetanser, http://www.skrivesenteret.no/om.

Elena Tkachenko (LUI) mente at tiden er inne for et nettverk rundt skriftlige studentprodukt og skriveveiledning innen høyere utdanning, Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen ved Mangfoldsperspektiv i pedagogisk praksis (MIPP) er hjertens ening. Vi foreslår at nettverket starter opp med et seminar høsten 2012 i tilknytning til Skriveuka på HiOA. Imidlertid må det planlegges og et møte på tvers av fakultet og institusjoner må holdes våren 2012. Er du interessert, ta kontakt med kari-mari.jonsmoen@hioa.no

Knut Oterholm (SAM) og Thor Magnus Tangerås (Westerdals) snakket om tilbakemelding på skriftlige oppgaver. De hadde fokus på formativ vurdering og nødvendigheten av at både veiledere og studenter tenker progresjon i skriveopplæringa. Det var forøvrig et tema flere av foredragsholderne var innom. Oterholm og Tangerås vektla det å utvikle en kritisk og empatisk holdning hos studentene, og poengterte at det å skrive er en praksis som vi bør syneliggjøre.

Vigdis Madsen (SAM) viste konkret hvordan hun veiledet studentene i å utvikle en problemstilling knyttet til bacheloroppgaven. Hun var opptatt av at studentene bør skrive om noe de er faglig interessert i og som gir et godt utgangspunkt for å arbeidet med innen de gitte rammene. Er det noen lærere som lurer på hvordan en skal hjelpe studentene til å finne det gode utgangspunktet? Kontakt Vigdis Madsen.

Karl Henrik Flyum, skrivelæreren ved UiO, var også HiOAs skrivelærer under Skriveuka. Han viste oss måter å arbeide fram en begrunnet problemstilling, en foreløpig struktur på et innlegg, et foredrag, en eksamensoppgave, en bacheloroppgave, en masteroppgave … en god kraft kan med andre ord brukes til alt. Ta en kikk http://folk.uio.no/khflyum/jobbside.html.

Og hva var mitt bidrag? Jeg tok utgangspunkt i hvorfor det kan være vanskelig å skrive og hvordan en kan knekke utsettelsestrangen. Mange mener de har problemer i oppstarten av skrivearbeidet, mens det de trekker fram som problematisk i realiteten tilhører seinere stadier i skriveprosessen. De forskutterer med andre ord problemene før de kommer, og nå de kommer så er de kanskje ikke der.

Om å skrive for nettet

Tengel Sandtrø holdt et innlegg om å skrive for nettet på Skriveuka. Ettersom stadig flere av oss publiserer på nett er dette en aktuelt tema. En spesiell utfordring er det kanskje for de av oss som er vant til å skrive populærvitenskaplige eller vitenskaplige artikler. På nett skal strukturen være oppned. Konklusjonen bør inn i ingressen, deretter bør den følges av en grundigere oppsummering før den mer tradisjonelle redegjørelsen og fagdiskusjonen kommer. For at potensielle lesere skal finne stoffet ved hjelp av søkemotorer bør overskriftene være presise og entydige i forhold til innholdet, men andre ord er underfundige titler lite hensiktsmessig. Vel - strukturen skal være motsatt enn denne teksten her - gammel vane er vond å vende.