Ny artikkelsamling! Gode pedagogiske praksiser!

Spennet i alder, erfaringer, kunnskaper og språklige ferdigheter blant studenter i høyere utdanning er stort. Hva skal til for å nå fram til den enkelte student i undervisning og veiledning? I artikkelsamlingen "Gode pedagogiske praksiser - Hvordan bidra til økte språkferdigheter hos studenter med norsk som andrespråk gjennom undervisning og veiledning" setter lærere, forskere og skrivementorer/studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus søkelys på sentrale spørsmål i en studiehverdag preget av mangfold. Konkrete undervisningsmetoder, ulike tiltak og pedagogiske prinsipp som kan styrke studentenes deltakerkompetanse, blir beskrevet og diskutert, og begreper vi bruker på studenter som har spesielle utfordringer med det norske språket, blir saumfart. Hensikten er å stimulere til systematisk utvikling av egen pedagogisk praksis slik at studentenes faglige kvalitet sikres, samtidig som studenter med utilstrekkelige ferdigheter i norsk opplever mestringsfølelse og læringsutbytte. Artiklene er relevante for lærere innen høyere utdanning og voksenopplæring, og for studenter som studerer norsk som andrespråk eller for studenter som studerer norsk som andrespråk eller studenter i lærerutdanninger. Greek & Jonsmoen er redaktører artikkelsamlingen. For elektronisk bestilling, gå inn på: www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel

Hva er forståelig norsk?

Innlegget er skrevet av sykepleier Shen Li som er ukas gjesteskribent.

Det vanskelig å skrive norsk. Jeg har vært i Norge i 15 år. Jeg har fullførte sykepleieutdanning i 2005, men likevel kan jeg ikke skrive norsk på en god og forståelig måten. Jeg jobber som sykepleier til daglig og jeg føler det at jeg kan snakke norsk flytende. Men gjøre jeg det? Jeg tenker ofte på det jeg har sagt og hørt, skulle jeg sagt det på en annen måte, eller kanskje sagt en setning på en annen måte for å være mer presis på det jeg mener. Og det er ikke lett!

Jeg har nylig leverte oppgaven i videreutdanning i sykepleien, faktisk var det mitt andre forsøk. Jeg hadde brukt mye energi på oppgaveskriving, spurte flere for å få råd, samt hva dem synes om min oppgave. Jeg fikk mye hjelp i for hold til norsk grammatikk og rettskriving. Jeg hadde positiv forventning til denne gange. Jeg føler det at jeg hadde fått frem det jeg hadde tenkte å skrive og har skrevet godt, men dessverre så bestått ikke denne gangen heller. Begrunnelser fra sensor er blant annet uspesifisert språk, at det jeg hadde ikke forklarte godt nok. Så hva er forståelig norsk? Hvordan skrive jeg det? Dette er veldig demotiverende i min norskopplæring. Jeg er veldig usikker på at jeg kommer til å lære meg og skrive godt norsk noen gang…

Stort behov for norskopplæring etter endte studier

Kurset ”Språk og kommunikasjon for utdanning og profesjon” (SKOMP) startet i dag og vi fikk en overraskelse. Det viste seg at kurset appellerte til helt andre målgrupper enn de vi hadde tenkt. Vi hadde tenkt innvandrere som:
• har norsk som andrespråk
• har studiekompetanse med bestått Test i norsk, høyere nivå eller tilsvarende
• planlegger å søke opptak ved en profesjonsutdanning
• er usikker på om deres norskspråklige ferdigheter er tilstrekkelige for en profesjonsutdanning
• ønsker å forbedre sine språk og kommunikasjonsferdigheter i norsk

Vi fikk innvandrere som enten var studenter eller hadde fullført norsk høyere utdanning og var i arbeid. Våre deltakere hadde erfart at deres norskspråklige ferdigheter ikke var tilstrekkelige i studie- og arbeidsliv til tross for inntakskrav og godkjente eksamener. Søkere til høyere utdanning har ikke de samme erfaringene. De antar at deres norskkunnskapene er tilstrekkelige ettersom de har studiekompetanse.

At over 2/3 av SKOMP-deltakerne har behov for å lære mer norsk etter fullførte profesjonsstudier er alarmerende. Det kan bety at den utdanningen de har tatt ikke er tilstrekkelig for et norsk arbeidsliv. Det kan også bety at en sykepleier med norsk som andrespråk ikke blir oppfattet som likeverdig med en sykepleier med norsk som førstespråk sjøl om de har tatt samme utdanning ved samme institusjon.

Imponerende deltakere!

I dag har Marit Greek og jeg hatt vårt første møte med deltakerne på studieforberedende kurs på Oslo Voksenopplæring, avdeling Rosenhof. Det var en inspirerende og aktiv gjeng. Kompetansen i gruppa var høy. Deltakerne hadde enten gjennomført en bachelor- eller mastergrad fra hjemlandet. Nå ønsker de å studere videre i Norge. De var svært nysgjerrige på hvordan det er å studere her og hvilke krav som stilles. Temaet for dagen var "å være student" og vi arbeidet med forventinger og krav, arbeidsmåter de vil møte i høyere utdanning og vi vektla spesielt samarbeid. I forbindelse med samarbeid ble den språklige utfordringen uttalen av ordet "bidra" slik at det ikke ble oppfattet som "bedra". Å bidra i gruppa eller bedra gruppa, gjør en forskjell.

Vi gleder oss allerede til neste fredag for da står digitale fortellinger på programmet. Og vi har en plan ... vi har tenkt å plassere alle de som mente at deres styrke i samarbeid er organisering og ledelse i en å samme gruppe. Hva skje da?