Hva med et radioinnlegg?

Ukene går og spørsmålet er om språk- og kommunikasjonskurset SKOMP består.
Vi står på og gir ikke opp i første runde, men hvordan i all verden skal vi vinne gehør for behovet for et slikt kurs?

Et synes klart - vi må politikerne til livs. Hvordan vi skal klare dette er verre, for vi har ikke de forbindelsene og alle er jo så opptatt av egne saker.

Vi prøver oss på radio Nova, kanskje det kan være noe.....
Har du tid til noen minutter, sjekk her:
https://radionova.no/artikkel/spr%C3%A5k-makt-og-norskkurs

Sagt og hørt

Jeg var på et møte der det kom fram at kunnskap om bruk av IKT i pedagogisk sammenheng er ekstremt viktig ... på grunn av manglende bygningsmasse. Tja, kanskje har pedagogikk mer med logistikk å gjøre enn med læring?

Fornøyde deltakere møttes til felles avslutningslunsj og mottok sine kursbevis onsdag 11.01. I alt har de deltatt på 5 samlinger á 3 dager i perioden september til januar. Mellom samlingene har de arbeidet med muntlige og skriftlige oppgaver på nett. Et av målene med kurset har vært å kunne framstå med faglig integritet og autoritet. Det gjør de!Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vært deltakere. Noen har gjennomført en profesjonsutdanning i Norge, noen er i gang med videreutdanninger, noen ønsker å søke opptak som studenter og alle er i arbeid. Felles for dem ved kursstart var følelsen av å komme til kort både muntlig og skriftlig, i arbeid og studier.Når deltakerne beskriver kurset, sier det at det har vært «moro», «positivt», «lærerikt» og «bevisstgjørende». De forteller at de har utviklet seg og blitt tryggere og mer bevisste brukere av det norske språket. I tillegg har de tilegnet seg strategier til å fortsette å videreutvikle sineferdigheter i norsk. De sier også at kurset har vært «annerledes», «veldig praktisk» og «nyttig både når det gjelder jobb og studier». Det eneste ankepunktet er at kurset er for kort og det skulle vært hyppigere samlinger. At språkutvikling tar tid er en kjennsgjerning, det er ikke gjort i en håndvending å utvikle språket slik at du kan tilpasse kommunikasjonen ift ulike situasjoner og sammenhenger i arbeid og utdanning. Dersom vi ønsker innvandrere velkommen i arbeidslivet som likeverdige kolleger, vil slike kurs bidra til å forebygge misforståelser og framtidige konflikter. Forsøket med SKOMP har gjort oss sikre - slike kurs trenger vi!Men vi kan ikke fortsette uten ressurser - hvor er de bevilgende myndigheter? Hva sier kunnskapsdepartementet?Gjennomført høyere utdanning er ikke synonymt med vellykkethet verken i utdanning eller på arbeidsmarkedet, utallige undersøkelser har vist dette med tydelighet. Nå er det på tide å våkne!

Norsk skole kan helt sikkert bli bedre!

Ukens blogger er Balasingam Yogarajah, tidligere bystyrerepresentant i Oslo.

En ekspertgruppe fra OECD (Organization for economic cooperation and development) la fram en rapport i september 2011. Rapporten er en fullstendig gjennomgang av arbeidet som er gjort i forbindelse med evaluering og vurdering i den norske skolen. Her kom de med tre råd;

1) De pekte på at nasjonale myndigheter på flere områder ikke er tydelige nok i sine forventninger til skolen.
2) De anbefaler at Norge etablerer en felles karrierestruktur for lærere som er knyttet til felles kvalitetsstandarder.
3) De foreslår å bygge opp evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere.

De peker på at det har skjedd en betydelig utvikling siden 2004, blant annet innføringen og utviklingen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) og utviklingen av flere verktøy som nasjonale prøver og skoleporten.

Kunnskapsløftet og tiltak som leksehjelp på skolen og leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner har gitt positive resultater. Skolebyrådens tiltak som blant annet sommerskoletilbudet i Oslo, har også virket i positiv retning når det gjelder elevenes utvikling. Likevel hører vi fortsatt at en av tre elever ikke fullfører den videregående skole. Matematikk er et viktig fag, og mange sliter med dette faget. Kan det være grunnen til mangel på norsk utdannede ingeniører i arbeidsmarkedet?

Ivar Bleikli som leder Forskningsrådets store forskningsprogram ”kunnskap, utdanning og læring” mener lærere har for dårlige kvalifikasjoner og at støttestrukturene rundt lærernes rolle er mangelfulle. Nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin er enig i at ikke alle lærere er gode nok. ”Vi har vel hatt mangel på kompetansekrav i skolen, som kanskje har ført til at lærere har blitt satt til å undervise fag de ikke har tilstrekkelig innsikt i til å gi en god undervisning”, sier Aahlin.

I dagens skole ser vi at lærere mangler kompetanse til å undervise i enkelte fag. En gymnastikklærer og en matematikklærer underviser i to vidt forskjellige fagfelt. Derfor bør lærere spesialisere seg på å undervise i spesifikke fag slik at undervisningen holder en god nok faglig kvalitet. Det å være en god lærer i dagens samfunn er veldig krevende. Myndighetene bør også lage tiltak som gjør læreryrket mer attraktivt. I enkelte kulturer er læreryrket svært høyt respektert. I Norge har lærere ikke denne høye statusen i arbeidslivet. Lønnen er heller ikke attraktiv. Myndighetene bør gjøre noe med dette for å sikre rekrutteringen av godt kvalifiserte søkere til lærerutdanningen.

Leksehjelptilbudene på skolen bør også kvalitetssikres. Vi hører dessuten at forskjellige bøker brukes på de forskjellige skolene i undervisningen. I enkelte skoler brukes bøker som ble publisert for mange år siden. I dagens samfunn skjer utviklingen veldig raskt, derfor er det viktig at elevene får oppdaterte skolebøker.

Viktigst av alt er karaktersetting i skolen. Skolebyråd Torger Ødegaard (H) ønsker å sette karakterer fra barneskolen, og en undersøkelse som er gjort i juni i år slår fast at et flertall i Oslo støtter karakterer i barneskolen. Kunnskapsminister Kristen Halvorsen (SV) motsetter seg dette.

Ødegaard ønsker innføring av karakterer i basisfag på barneskolen, og da er det naturlig å begynne på 7.trinn. Dette er en velprøvd politikk i våre naboland. Finland har karakterer fra 4.klasse og Sverige har fra 6.klasse. Ut fra min erfaring med egne barn og erfaring som tidligere leder av Tamilsk ressurs- og veiledningssenter som har hatt et vellykket leksehjelpsprosjekt siden 1995, vil jeg si at karaktersetting fra 7.klasse er en forutsetning for at elever lykkes i skolen. Dermed kan vi bidra til at flere elever fullfører videregående skole og snu den negative trenden.

I Norge har vi en tradisjon hvor politikere jobber tett på tvers av politiske partier. I Oslo har vi en ordfører fra Høyre og en varaordfører fra Arbeiderpartiet. For nasjonens beste ber jeg om at de politiske partiene jobber sammen for å komme fram til en bedre løsning i skolepolitikken før det er for sent.

Hva er forståelig norsk?

Innlegget er skrevet av sykepleier Shen Li som er ukas gjesteskribent.

Det vanskelig å skrive norsk. Jeg har vært i Norge i 15 år. Jeg har fullførte sykepleieutdanning i 2005, men likevel kan jeg ikke skrive norsk på en god og forståelig måten. Jeg jobber som sykepleier til daglig og jeg føler det at jeg kan snakke norsk flytende. Men gjøre jeg det? Jeg tenker ofte på det jeg har sagt og hørt, skulle jeg sagt det på en annen måte, eller kanskje sagt en setning på en annen måte for å være mer presis på det jeg mener. Og det er ikke lett!

Jeg har nylig leverte oppgaven i videreutdanning i sykepleien, faktisk var det mitt andre forsøk. Jeg hadde brukt mye energi på oppgaveskriving, spurte flere for å få råd, samt hva dem synes om min oppgave. Jeg fikk mye hjelp i for hold til norsk grammatikk og rettskriving. Jeg hadde positiv forventning til denne gange. Jeg føler det at jeg hadde fått frem det jeg hadde tenkte å skrive og har skrevet godt, men dessverre så bestått ikke denne gangen heller. Begrunnelser fra sensor er blant annet uspesifisert språk, at det jeg hadde ikke forklarte godt nok. Så hva er forståelig norsk? Hvordan skrive jeg det? Dette er veldig demotiverende i min norskopplæring. Jeg er veldig usikker på at jeg kommer til å lære meg og skrive godt norsk noen gang…

Skriveuka på HiOA ... oppsummeringen fortsetter

Kari Letrud som er HiOAs spesialpedagog i Studieverkstedet og som også arbeider i vox - nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, poengterte i sitt innlegg i Skriveuka at studentene bør utnytte ressursene rundt seg i større grad når de skriver. Hun nevnte en rekke nettressurser slik som http://sokogskriv.no/ , tilbudene i studieverkstedet og siste, men ikke minst medstudenter. Å bruke kollokviegrupper aktivt når en skriver er tidsbesparende, gir trygghet i arbeidet, flere perspektiv og økt kunnskap. I tillegg henviste hun til ”Skrivekompetansehjulet” som er en modell som illustrerer relasjoner mellom skrivehandlinger og skrivekompetanser, http://www.skrivesenteret.no/om.

Elena Tkachenko (LUI) mente at tiden er inne for et nettverk rundt skriftlige studentprodukt og skriveveiledning innen høyere utdanning, Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen ved Mangfoldsperspektiv i pedagogisk praksis (MIPP) er hjertens ening. Vi foreslår at nettverket starter opp med et seminar høsten 2012 i tilknytning til Skriveuka på HiOA. Imidlertid må det planlegges og et møte på tvers av fakultet og institusjoner må holdes våren 2012. Er du interessert, ta kontakt med kari-mari.jonsmoen@hioa.no

Knut Oterholm (SAM) og Thor Magnus Tangerås (Westerdals) snakket om tilbakemelding på skriftlige oppgaver. De hadde fokus på formativ vurdering og nødvendigheten av at både veiledere og studenter tenker progresjon i skriveopplæringa. Det var forøvrig et tema flere av foredragsholderne var innom. Oterholm og Tangerås vektla det å utvikle en kritisk og empatisk holdning hos studentene, og poengterte at det å skrive er en praksis som vi bør syneliggjøre.

Vigdis Madsen (SAM) viste konkret hvordan hun veiledet studentene i å utvikle en problemstilling knyttet til bacheloroppgaven. Hun var opptatt av at studentene bør skrive om noe de er faglig interessert i og som gir et godt utgangspunkt for å arbeidet med innen de gitte rammene. Er det noen lærere som lurer på hvordan en skal hjelpe studentene til å finne det gode utgangspunktet? Kontakt Vigdis Madsen.

Karl Henrik Flyum, skrivelæreren ved UiO, var også HiOAs skrivelærer under Skriveuka. Han viste oss måter å arbeide fram en begrunnet problemstilling, en foreløpig struktur på et innlegg, et foredrag, en eksamensoppgave, en bacheloroppgave, en masteroppgave … en god kraft kan med andre ord brukes til alt. Ta en kikk http://folk.uio.no/khflyum/jobbside.html.

Og hva var mitt bidrag? Jeg tok utgangspunkt i hvorfor det kan være vanskelig å skrive og hvordan en kan knekke utsettelsestrangen. Mange mener de har problemer i oppstarten av skrivearbeidet, mens det de trekker fram som problematisk i realiteten tilhører seinere stadier i skriveprosessen. De forskutterer med andre ord problemene før de kommer, og nå de kommer så er de kanskje ikke der.

Om å skrive for nettet

Tengel Sandtrø holdt et innlegg om å skrive for nettet på Skriveuka. Ettersom stadig flere av oss publiserer på nett er dette en aktuelt tema. En spesiell utfordring er det kanskje for de av oss som er vant til å skrive populærvitenskaplige eller vitenskaplige artikler. På nett skal strukturen være oppned. Konklusjonen bør inn i ingressen, deretter bør den følges av en grundigere oppsummering før den mer tradisjonelle redegjørelsen og fagdiskusjonen kommer. For at potensielle lesere skal finne stoffet ved hjelp av søkemotorer bør overskriftene være presise og entydige i forhold til innholdet, men andre ord er underfundige titler lite hensiktsmessig. Vel - strukturen skal være motsatt enn denne teksten her - gammel vane er vond å vende.

Skrivuka 2011 er i gang.

Marit Greek la fram funn fra forskningsprosjektet «Skrivetradisjoner og utdanning», funn som ble av tilhørerne karakterisert som dynamitt. Data viste blant annet at studenten får lite ut av lærernes skriveveiledning. Den er generell, upersonlig, bærer preg av påbud og irettesettelser og vektlegger det formelle. Flere av studentene hevder at de har forstått på “tross av veileder”. Selv om tanken er at studentene skal lære gjennom å skrive, framstår oppgaveskrivingen ved slutten av første studieår fortsatt som en separat øvelse, noe som verken har sammenheng med fagtilegnelse eller en framtidig profesjonsutøvelse.

Nettverk
Flere av de som hørte på Greek etterspurte mer progresjonsstenkning når det gjelder skriveveiledning i studier, og forslag om å skape et nettverk knyttet til skriveveiledning ble reist av Elena Tkachenko.

torsdag 27. oktober

Diskusjonen om skriveveiledning fortsetter på torsdag 27. oktober med innlegg som «Skriveveiledning i utdanningene» og «Utfordringer med bacheloroppgave.

Deltakelse i samfunnsdebatten fra alle grupper

11 av Arbeiderpartiets 20 bystyrerepresentanter har minoritetsbakgrunn. Så flott, tenker jeg, det er viktig med bredde. Uten at ulike saker sees fra flere synsvinkler, uten gnisninger av noe slag, kommer vi ikke videre. Jo flere synspunkter, jo bedre.

Men selvfølgelig uteblir ikke kritikken. Det stilles spørsmål ved om disse representantene virkelig er de beste i partiet - de er valgt inn fordi noen har flyttet dem oppover på listen, ikke pga sin dyktighet. Historier om hvordan minoriteter overtaler "sine" til å stemme på dem er allerede ute i mediene. Hva er det kritikerne frykter? Hva er egentlig denne dyktigheten de etterspør?

En opplevelse av dyktighet har trolig noe med språkferdigheter å gjøre. I Norge har vi liten tradisjon for "annerledes norsk". Vel - så la oss bli bedre. Vi som er født inn i det norske språket bør kanskje - og litt kvikt - begynne å tenke på norsk-pakistansk, norsk-indisk osv som ulike dialekter innen det norske språket. En innvandrer vil aldri beherske språket som en innfødt, samme hvor dyktig han eller hun er. Det er for mye forlangt. Og det gjelder enten innvandreren er norsk og har utvandret til Frankrike eller en innvandrer som har kommet til Norge fra et annet land. Men de har så mye mer, noe vi som er født og oppvokst i det enkelte landet ikke har.

Høyre vant valgkampen i Oslo. I deres valgkampprogram kan en lese: "[D]en store minoritetsbefolkningen representerer et positivt mangfold..." Jeg vil gjerne tilføye: "La denne ressursen bli en ressurs!"

Gjennom mitt arbeid treffer jeg mange innvandrere, ressurssterke innvandrere. Mange av disse ønsker å delta aktivt i samfunnet. De ønsker språkkurs utover det som tilbys i dag for å lære språket slik at de kan gjøre seg gjeldene både blant kolleger på arbeidsplassen og i samfunnsdebatten. De ønsker å lære å snakke og skrive slik at de kan fremme sine kunnskaper og sine meninger. De ønsker å bli sett og hørt. Slik er det ikke i dag.

Vi har utviklet kurset SKOMP - språk og kommunikasjon i utdanning og profesjon. Oslo kommune har en gylden sjanse til å innfri sine løfter om de ønsker. Vi samarbeider gjerne om et godt tilbud for Oslos borgere!

Partnere søkes!

To dager i Tromsø med strålende sol og høstfrisk luft har gitt inspirasjon. Det var kanskje ikke så mye nytt å hente, men tid til uformelle samtaler, tur i fjellet og litt mackøl i ølhallen har pustet liv til ideer som har ligget på vent.

Studieforberedende kurs har hvert gjennomført for søkere til høgskolen i en tiårsperiode, med ubetinget suksess. Pågangen av søkere har økt fra år til år, og i år fikk 100 deltakere plass. Mer enn det klarer vi ikke. Derfor har Kari Mari og jeg lenge lekt med tanken om et nettbasert kurs i tillegg til det ordinære kurset. Til nå har det blitt med tanken.

Oppholdet i Tromsø har fått fart på oss. Nå vil vi igang, og vi vil ha en GOD prosjektsøknad ved neste korsvei. Vi har bare et lite problem - vi trenger samarbeidspartnere på IKT-siden. Her gjelder det å få med kreative personer som kan noe annet enn oss. Film og andre digitale medier og et oppkomme av gode ideer om hvordan deltakerne kan få en liten forsmak på hva høgskolestudier innebærer gjennom et IKT-basert forkurs. Kanskje er Snøball Film med, men hva med IT-biten? Noen som kjenner noen?

Nettverksbygging er dessverre ikke vår sterke siden, og i allefall ikke utenfor eget fagområde.

Og Kunnskapsdepartementet - dette skulle vel i høyeste grad være relevant og interessant for dere?

Vi etterlyser en brennende interesse for prosjektet og interesserte bes melde seg!!!