Studieverksted ved Høgskolen i Oslo

Hurra, vi har lykkes!

Studieverkstedet har vært et prøveprosjekt, avhengig av prosjektmidler fra år til for å kunne fortsette tjenesten. Nå er det slutt på prosjektfasen - fra nyttår er studieverkstedet lokalisert i Læringssenteret og er et fast tilbud til alle studenter ved høgskolen i Læringssenteret http://www.hio.no/For-studenter/Studieverkstedet-i-P48-3-etasje.

Med en faglig ansvarlig koordinator og erfarne skrivementorer på plass kan studenter strømme til, enten til drop-in veiledning, bestilt skriveveiledning eller som deltakere på de kursene studieverkstedet arrangerer.

Aktiviteten i studieverkstedet har økt jevnt og trutt. Utfordringen er skrivementorer - vi trenger sårt flere studenter som ønsker å veilede sine medstudenter. Alle får et gratis kurs på forhånd og oppfølging underveis. Erfaring som skrivementor er dessuten er pluss på alle CV'er. Noen som kjenner noen?

Med sammenslåing mellom HiO og HiAk blir det kanskje etterhvert et tilsvarende tilbud ved HiAk?

Utdanningskvalitetsprisen til studentstøtte

NTNU-prosjektet ForVei vant NOKUTs utdanningskvalitetpris. ForVei er et sentralisert studentstøttetilbud. Førsteårsstudenter tilbys en forebyggende individuell veiledningssamtale med rådgiver. Der snakker de om utfordringer som student og veien videre. At ForVei vant denne prisen er inspirerende for andre miljø. Ikke minst for PLUSS.

Interkult-prosjektet PLUSS, som er et samarbeidsprosjekt mellom Studieseksjonen, Læringssenteret, Pedagogisk utviklingssenter ved HiO, arbeider med å utvikle et helhetlig og målrettet system for inkluderende studentstøtte. Studentstøtten skal være rettet mot hele studieforløpet fra rekruttering til overgangen til arbeidslivet, og er et pluss for studiekvaliteten ved høgskolen.

PLUSS gir en rekke tilbud, blant annet kan studenter fra alle avdelinger og fag komme til studieverkstedet i Læringssenteret og få veiledning av erfarne pedagoger, her kan de også få samtale om egen tekstproduksjon med skrivementorer (studenter som har gjennomført et kvalifiseringsprogram). I tillegg kan studenter som trenger ekstra støtte av psykiske eller fysiske årsaker, få en studentmentor å støtte seg til. PLUSS arrangerer en rekke kurs, blant annet innen temaene: skriving, lesestrategier, studieteknikk og IKT. Dessuten har det studieforberedende kurset HiO tilbyr, koplet seg til PLUSS. Målet for alt arbeidet er en vellykket studentkarriere. For å sikre kvalitet i tilbudet, blir tiltakene fortløpende evaluert og i tillegg er det etablert et nettverk med representanter fra høgskolens ulike avdelinger og enheter.

Prosjektperioden for PLUSS er snart over. Alt innsamlet data viser at PLUSS bidrar til studentgjennomføring og til opplevelse av studiekvalitet. Nå gjenstår det bare at HiO erkjenner verdien av prosjektet og implementerer det i den ordinære driften. Enkelte HiO-miljø mener at all studentstøtte skal ligge på avdeling, imidlertid viser data fra PLUSS at sentralisert studentstøtte ikke overtar avdelingens ansvar for studentene. I stedet er PLUSS et nyttig supplement til de som trenger det lille ekstra for å nå sine mål.

Høyere utdanning har store studentkull i vente. Det vil gi nye utfordringer i forhold til kvalitet i utdanning og en velfungerende, allmenn studentstøtte vil være nødvendig.

Gjør mangfold en forskjell - tanker etter et besøk på Malmö högskola

Hvilke studenter ser vi og hvem ser studenten er tittelen på et seminar som skal holdes på Malmö högskola dette semesteret. Det er to vesentlige spørsmål for en utdannings- og forskningsinstitusjon. Malmö högskola har visjonen ”där mångfald gör skillnad” og den skal prege institusjonen på alle nivå. Lykkes de med det? Da jeg spurte rektor ved Malmö högskola om hvordan jeg som student ville merke skolens profil, fikk jeg ikke et konkret svar.

Mangfold både horisontalt og vertikalt
Lærere ved avdeling for Hälsa och samhälle trakk fram at en måte å måle i hvilken grad visjonen preger institusjonen, er å se på hva studentene skriver i sine oppgaver. Innholdet preges vanligvis av det som vektlegges i undervisningen og i litteraturen som velges. Sjøl om mangfoldstenkningen skal gjennomsyre og være en naturlig del av studiene, nevnte de samme lærerne at det er nødvendig å rette fokus eksplisitt på denne tematikken, gjennom for eksempel egne kurs/moduler. At visjonen om at ”mångfald gör skillnad” er vektlagt i styringsdokumenter gir ingen garanti for at den realiseres. Realisering er handling, hvilket betyr at hvis visjonen skal virkeliggjørs må det synes i alt arbeid på alle nivå i institusjonen. Dette taler for en fleksibel organisasjon som ivaretar og realiserer de verdier som anses som sentrale. Et eksempel på det fra Malmö högskola, er at alle nytilsatte lærere må gjennomføre et obligatorisk vekttallskurs i høgskolepedagogikk . Et mål med kurset er å skape en felles forståelse og aksept for institusjonens sentrale verdier. Når det gjelder studentene må de delta på et felles introduksjonskurs der flerkulturelle spørmål tas opp. Dette kurset er også åpent for lærere.

HiO og HiAk skal slås sammen til en institusjon. I arbeide med å skape en profil på den nye institusjonen bør slike betraktninger som nevnt ovenfor, komme inn.

Et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø
I det gjeldende strategidokumentet for HiO står det at høgskolen skal ha et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø. Hvordan opplever studentene HiO? Erfarer de en reell satsing på det flerkulturelle og internasjonale studiemiljøet? Sier de seg enige i at verdiene nytenkning, mot, respekt, lojalitet og raushet preger institusjonen? Hvilke studenter ser vi tilsatte? Klarer vi å se dem alle? Ønsker vi å se de behovene de måtte ha og er vi villige til å arbeide sammen med studentene våre på en slik måte at de kan nå sine mål?

Vi har det hele, men vil vi nok?
Malmö högskola har kommet langt i sitt arbeid med å gjøre studiene tilgjengelige og mulige for et bredere lag av befolkningen. De har et spesielt fokus på studenter fra studieuvante miljø, og organiseringen rundt sentralisert studentstøtte imponerer. Innholdsmessig er studentstøtten den samme som HiO tilbyr. Det er veiledning i studieverksted og kurs, for eksempel i studieteknikk og akademisk skriving. Ved første øyekast virker arbeidsmetodene noe tradisjonelle med vektlegging av forelesninger. Studentstøtten på HiO preges i større grad av et metodemangfold og stor studentaktivitet. En annen forskjell er at HiO har skrivementorer, noe Malmö högskola også ønsker å starte opp med. Imidlertid er den avgjørende forskjellen at den sentraliserte studentstøtten ved Malmö högskola er bunnsolid forankret i organisasjonen. Studieverkstedet har et eget stort rom sentralt i biblioteket. Veilederne i studieverkstedet er pedagoger og fast tilsatte. Kursene de tilbyr gir studiepoeng, og de hadde en spesialpedagog med spisskompetanse i lese- og skriveproblematikk som veileder i studieverkstedet.

HiO har mange studenter med dysleksi, men ingen tilgjenglig veileder med kompetanse innen feltet. Studentstøtten ved Malmö högskola virket helhetlig og framstår som et nødvendig og naturlig suplement til studielivet.

Det er dokumentert over år at studenter ved HiO har behov for mer støtte enn studiene gir. Studentene ved HiO evaluerer dagens sentraliserte studentstøttetilbudene som gode. Problemet er at tilbudene mangler en fast institusjonell forankring og er derfor svært sårbare. Per i dag finnes det ikke ressurser til sentralisert studentstøtte i det ordinære budsjettet og det finnes ingen sentral avdeling som ser det som sin oppgave å drive et slikt tilbud. Spørsmålet er om HiO mangler de nødvendige strukturene eller viljen.

Alliansebygging
Sentralisert studentstøtte ved HiO er i dag prosjektdrevet og under utvikling. Sjølransakelse kan være nyttig for å forstå den "motstanden" prosjektet møter. Erfaringer fra arbeidet tyder på at hvis skal en drive et vellykket pedagogisk utviklingsarbeid, må utviklerne i tillegg til fagkunnskap, både ha organisasjonskunnskap og –forståelse, samt tålmodighet. Alliansebygging ser ut til å være vel så viktig som dokumenterte fakta for å få gjennomslagskraft og dermed skape endring. I stedet for å være en maur, må en kanskje heller spinne sine nett som en edderkopp.