Studieverksted ved Høgskolen i Oslo

Hurra, vi har lykkes!

Studieverkstedet har vært et prøveprosjekt, avhengig av prosjektmidler fra år til for å kunne fortsette tjenesten. Nå er det slutt på prosjektfasen - fra nyttår er studieverkstedet lokalisert i Læringssenteret og er et fast tilbud til alle studenter ved høgskolen i Læringssenteret http://www.hio.no/For-studenter/Studieverkstedet-i-P48-3-etasje.

Med en faglig ansvarlig koordinator og erfarne skrivementorer på plass kan studenter strømme til, enten til drop-in veiledning, bestilt skriveveiledning eller som deltakere på de kursene studieverkstedet arrangerer.

Aktiviteten i studieverkstedet har økt jevnt og trutt. Utfordringen er skrivementorer - vi trenger sårt flere studenter som ønsker å veilede sine medstudenter. Alle får et gratis kurs på forhånd og oppfølging underveis. Erfaring som skrivementor er dessuten er pluss på alle CV'er. Noen som kjenner noen?

Med sammenslåing mellom HiO og HiAk blir det kanskje etterhvert et tilsvarende tilbud ved HiAk?

Likeverd for alle - hvordan lykkes?

I en kronikk i Dagsavisen i dag, 4.mars, skriver Jonas Gahr Støre at integrering er en av våre største samfunnsutfordringer i dag (http://www.dagsavisen.no/meninger/article472722.ece?status=showall#response). Det er denne utfordringen Arbeiderpartiets nye Integreringsutvalg er tuftet på. Målet, sier Støre, er at Alle, uansett bakgrunn, skal ha de samme mulighetene og rettighetene. Når vi legger likeverd til grunn kan vi også erkjenne at vi ikke alle er like, at et moderne samfunn er mangfoldig. Og videre at alle må ta sin del av ansvaret for det norske storsamfunnet – med plikter og rettigheter. Som et tiltak for at dette skal bli en realitet må alle lære norsk og beherske norsk.

Nødvendigheten av å lære norsk er et stadig tilbakevennende tema når integrering står på dagsorden. Oslo kommune er i gang med et treårig prosjekt Krafttak for norskopplæring, der målgruppen er voksne innvandrere. Målet er å øke rekrutteringen til slik opplæring, bedre kvaliteten av opplæringen og øke anntallet som fullfører og består avsluttende norskprøver.

Dette er et flott og antakelig et nødvendig tiltak for å lære norsk. Men å beherske norsk er noe annet. Språk er en maktfaktor. Når Støre snakker om å beherske norsk slik at de skal ha de samme mulighetene, uansett bakgrunn, hvilken norsk må en da beherske?

Vi har stor tiltro til kurs, opplæring og eksamener, jeg vil påstå en overdreven tiltro til opplæringens vidunderlige effekt. Opplæring er nødvendig, men kan aldri bli mer enn en start når det gjelder språkopplæring. Opplæring står i en sammhengheng med verden omkring. Språket må brukes og det må prøves ut i de situasjoner der det skal brukes.
Integrering handler om alle parter. Vi må våge å definere et større norsk «vi», et «vi» som sikrer at flere opplever tilhørighet til fellesskapet som Støre sier. Skal samfunnet nå hit, må et større norsk vi må innebære akseptasjon av norsk språk snakket og brukt på andre måter en den etablerte norsk-norske. Vi kaster blår i øynene på deltakere som består norskopplæring, uansett hvilket nivå dette er på, dersom vi ikke samtidig tilkjennegir at dette ikke er tilstrekkelig uten at det også brukes i varierte situasjoner i norskspråklig sammenheng. Altså må majoriteten også være i fokus for integreringsutvalget. Vi kaster også blår i øynene på oss selv som majoritet dersom vi tror at om minoritetene lærer seg norsk vil integreringen lykkes.

På hvilken måte skal vi arbeide for å lykkes?

Gjør det noen forskjell?

En pbl-oppgave var slik:

Er det ikke læreren som vet best?
Hassan, flyktning fra Iran, 35 år, har fått studieplass. Han møter forventningsfull opp, og gleder seg til å få undervisning som kan gi han en god utdannelse og jobb. Han ser seg omkring i forsamlingen og lurer på hvor professoren er. En ung kvinne kommer inn og ønsker velkommen til studiet. “Vi har store forventninger til dere, som voksne studenter,” sier hun. “Her legger vi vekt på at studenter tar ansvar for egen læring. Mye av undervisningen baseres på gruppearbeid og selvstudium. Det er gjennom egen aktivitet og refleksjon over egen læreprosess at vi lærer best”, sier hun.

Hva om oppgaven var slik?

Vet den som har skoen på alltid hvor den trykker?
Studiet er organisert slik at studentene arbeider sammen i faste grupper med studieoppgaver. I en av gruppene har det oppstått problemer. En av studentene tar kontakt med læreren og forteller at: ”språkvanskene, det at de ikke forstår hverandre, bremser alle prosesser. De forstår ikke arbeidsoppgavene. Det at de ikke tør si noe, har kanskje noe med at de isolerer seg, og dermed blir forviklingen større. Hvis en ikke behersker språket godt nok, er det vanskelig å utføre de mest basale ferdighetene som ligger til grunn for å gjøre en oppgave. Hvis en sliter med språket og det en leser, blir resultatet svakere. Resultatet blir dårligere for hele gruppa og for den fremmedspråklige”.