Bruk av bilder og musikk som læringsmetode?

Kari Mari og jeg har lenge etterlyst nytenkning når det gjelder læringsmetoder i profesjonsutdanningene. De tradisjonelle forelesningene og arbeidet med skriftlige studieoppgaver krever gode norskspråklige ferdigheter. Vi vet at noen studenter med norsk som andrespråk sliter i læringsarbeidet og at læringsmiljøet ikke gir optimale muligheter for videreutvikling av norskspråklige ferdigheter. Når ordene ikke strekker til kan kanskje bruk av bilder og musikk være effektivt for faginnlæring,faglig refleksjon og dokumentasjon av egen forståelse. Grete Jamissen og Goro Skaug ved Høgskolen i Oslo har i flere år benyttet digitale historiefortellinger som en metode for å ta i bruk studentenes praksiserfaringer i læringsprosessen, og med godt resultat. Studentene opplever at de får nye faglige refleksjoner når de arbeider med historiefortellingene.

Hvorfor benyttes ikke slike kreative metoder i større grad? Er vi som lærere usikre, tør vi ikke slippe taket i det gamle og kjente? Om vi våger å gjøre noe annerledes vil kanskje også de studentene som ikke har ordet i sin makt utvikle nettopp ordet ved å gjøre bruk av andre sanser og andre kommunikasjonsformer. Er det ikke verdt et forsøk?