Nordic Network for Intercultural Communication (NIC)

For første gang har vi stått bak en internasjonal konferanse med 84 påmeldte deltakere fra en rekke ulike land i og utenfor Europa. 25. - 27. november var Kari Mari, Jorunn Nossum og jeg vertskap for den 17. årlige konferansen. Interkulturell kommunikasjon ble både et faglig tema og en nødvendig ferdighet for å kunne kommunisere innad i gruppen. Deltakerne var som tittelen på nettverket indikerer,representert ved de nordiske landene, men også Baltikum, Slovenia, Ungarn, Pakistan, Sveits og enkelte Afrikanske land. Dette ble et vellykket arrangement med gode, faglige innlegg og presentasjoner av deltakernes eget arbeid. Ordfører Fabian Stang bød på en fantastisk mottakelse i Oslo Rådhus med en guidet tur rundt i Rådhuset. Festmiddagen ble holdt i den gamle, ærverdige festsalen til Frydenlund Bryggeri. Det ble servert tapas til nydelige toner av Joachim Kwetzinsky og Amalie Eikaas Stalheim. Praten satt løst alle dagene, deltakerne trivdes og det hele gikk problemfritt - altså et svært vellykket arrangement, både faglig og sosialt. Takk til alle som hjalp oss med å få dette i havn!

Studenter og lærere sammen på skolebenken

I oktober ble Skriveuka arrangert på HiO. Arrangementet var vellykket og det beste trekket var at forlesningene og seminarene var åpne for både studenter og pedagogisk tilsatte. Det at studenter og lærere var likeverdige deltakere beriket diskusjonene. Begge grupper fikk ny forståelse for hverandres skrive- og veiledehverdag. Hva opplever/oppfatter studenten og hva tenker læreren? I tillegg fikk de ny, felles kunnskap som kan være et utgangspunkt for videre arbeid med studenttekster.

Les mer om Skriveuka her:http://www.hio.no/Enheter/Pedagogisk-utviklingssenter/Flerkulturelt-laeringsmiljoe/PLUSS-studentstoette-som-bidrar-til-et-flerkulturelt-studiemiljoe/Skriveuka-ved-HiO-et-aarlig-arrangement-i-uke-43

Studieverkstedet ved HiO, PLUSS-rapport 2010

Du kan nå lese om Studieverkstedet ved Høgskolen i Oslo i HiO-rapport 2010 nr 16. Rapporten er en gjennomgang av arbeidet i Interkultprosjektet PLUSS og beskriver først og fremst Studieverkstedet; hva det tilbyr, hvordan det er organisert, hvilke utfordringer det står overfor og hva Studieverkstedet kan bli i framtida. I tillegg presenterer rapporten en evaluering som synliggjør studentenes opplevelse av studiestøttende tiltak i regi av PLUSS.

PLUSS har etablert Studieverkstedet i Læringssenteret. Studieverkstedet tilbyr studentstøtte til alle studenter ved HiO. Det gis generell veiledning, spesifikk skriveveiledning og arrangeres ulike kurs, blant annet: grunnleggende kurs i IKT, grunnleggende tekstbehandling og Internett, behandling av store dokument, studieteknikk, samskriving og flere skrivekurs.

Det holdes også fellesseminarer for ansatte og studenter, temaer til nå har vært skrivementorer og verkstedspedagogikk. Våren 2011 er temaet studentrettigheter. Høsten 2010 ble det dessuten arrangert ei skriveuke for ansatte og studenter.

Sentrale studiestøttende tilbud er av stor betydning for de studentene som har behov for en annen støtte enn den avdelingen kan gi. Studieverkstedet blir besøkt av studenter på tvers av studieretning og studienivå, og er derfor også et viktig bidrag i høgskolens arbeid med å skape et flerkulturelt og internasjonalt miljø. Et sentralt beliggende studieverksted bidrar til synlige møteplasser og samarbeid på tvers av faggrenser.

Publikasjonen kan bestilles via Nettbokhandelen: www.hio.no/nettbokhandelen eller tlf 22453010.

HiO-rapport 2010 nr 16
ISBN 978-82-579-4737-8
ISSN 0807-1039

La oss ikke gjøre det vanskeligere enn det er!

Enkelte av mine kollegaer på HiO mener studentene trenger å lære norsk akademisk språk. Det er en påstand jeg ikke forstår. Det finnes ikke et eget norsk akademisk språk. Ulike faggrupper har egne fagord, fagbegrep og egne måter å formulere informasjon, resonnement og meningsytringer på. Når vi skriver i en faglig sammenheng trenger vi som ellers, et funksjonelt språk, et språk som er presist og klart og som mottakeren forstår. God hjelp til godt språk finner vi på Språkrådet sine sider: http://www.sprakrad.no/nb-no/Sprakhjelp/Raad/.

A-lag og B-lag?

Enkelte frykter at det etableres A-lag og B-lag blant de vitenskaplig tilsatte hvis Høgskolen i Oslo sammen med Høgskolen i Akershus blir et universitet. I argumentasjonen blir det tatt for gitt at A-laget består av forskere. Er det slik? Er nødvendigvis A-laget de som forsker? Nei, slettes ikke. I høyere utdanning finnes det nemlig studenter. De er der for å lære. Det betyr at undervisningen, veiledningen og annet pedagogisk arbeid må være av ypperste kvalitet. Lærergjerningen vil ha en avgjørende betydning for det nye universitetets suksess. Dermed er spørsmålet om det finnes et A-lag og et B-lag, eller om A-laget består av andre personer enn det mange tror.

Skolenorge på lederplass?

Utviklingsprosjektet "Gode pedagogiske praksiser" var invitert til å presentere arbeidet på et Internasjonalt Symposium i Liverpool 14.-15.april 2010 med tittelen Mainstreaming equity, opportunity and success in higher education.

Widening participation er blitt et begrep når det gjelder høyere utdanning i Storbritannia. Det gjøres mye når det gjelder å motivere utradisjonelle, studieuvante barn og unge til høyere utdanning. De er flinke til å gjøre arbeidet kjent også utenfor landets grenser, og det er lett å bli bergtatt. Høgskolen i Oslo har flere ganger vært på studiebesøk til ulike universitet i Storbritannia og kommer entusiastiske tilbake. Men hvorfor denne beundringen? Norge ligger ikke tilbake for andre utdanningssystemer, faktisk vil jeg påstå at vi ligger et hestehode foran. Vi arbeider ikke målrettet mot ressurssvake grupper. Dette er heldigvis ikke lenger nødvendig i Norge.

Det vi glemmer er at det er stor forskjell på utdanningssystemene i Norge og Storbritannia,, og heldigvis for det! Utdanning er mulig for alle, alle har rett til 13 års skolegang og vi har et enhetlig skolesystem - og det er gratis!

Men et samfunn der likhet og like muligheter er bærende prinsipper kan også være til hinder når det gjelder å akseptere og ønske mangfold og ulikhet velkommen. I den sammenheng er "widening participation" sentralt også for oss. Men med et annet mål og et annet innhold. For meg handler dette om å skape læringsmiljøer der det er mulig å lykkes for alle studenter til tross for ulikheter, snarere enn å arbeide for at alle skal bli like.

Vi har kommet langt i Norge og ligger ikke tilbake for andre land. Selvsagt er det fortsatt mye ugjort, samfunnet endres og vi møter nye utfordringer. Veien er lang, men skolenorge står ikke stille, vi beveger oss framover på denne veien!

Utdanningskvalitetsprisen til studentstøtte

NTNU-prosjektet ForVei vant NOKUTs utdanningskvalitetpris. ForVei er et sentralisert studentstøttetilbud. Førsteårsstudenter tilbys en forebyggende individuell veiledningssamtale med rådgiver. Der snakker de om utfordringer som student og veien videre. At ForVei vant denne prisen er inspirerende for andre miljø. Ikke minst for PLUSS.

Interkult-prosjektet PLUSS, som er et samarbeidsprosjekt mellom Studieseksjonen, Læringssenteret, Pedagogisk utviklingssenter ved HiO, arbeider med å utvikle et helhetlig og målrettet system for inkluderende studentstøtte. Studentstøtten skal være rettet mot hele studieforløpet fra rekruttering til overgangen til arbeidslivet, og er et pluss for studiekvaliteten ved høgskolen.

PLUSS gir en rekke tilbud, blant annet kan studenter fra alle avdelinger og fag komme til studieverkstedet i Læringssenteret og få veiledning av erfarne pedagoger, her kan de også få samtale om egen tekstproduksjon med skrivementorer (studenter som har gjennomført et kvalifiseringsprogram). I tillegg kan studenter som trenger ekstra støtte av psykiske eller fysiske årsaker, få en studentmentor å støtte seg til. PLUSS arrangerer en rekke kurs, blant annet innen temaene: skriving, lesestrategier, studieteknikk og IKT. Dessuten har det studieforberedende kurset HiO tilbyr, koplet seg til PLUSS. Målet for alt arbeidet er en vellykket studentkarriere. For å sikre kvalitet i tilbudet, blir tiltakene fortløpende evaluert og i tillegg er det etablert et nettverk med representanter fra høgskolens ulike avdelinger og enheter.

Prosjektperioden for PLUSS er snart over. Alt innsamlet data viser at PLUSS bidrar til studentgjennomføring og til opplevelse av studiekvalitet. Nå gjenstår det bare at HiO erkjenner verdien av prosjektet og implementerer det i den ordinære driften. Enkelte HiO-miljø mener at all studentstøtte skal ligge på avdeling, imidlertid viser data fra PLUSS at sentralisert studentstøtte ikke overtar avdelingens ansvar for studentene. I stedet er PLUSS et nyttig supplement til de som trenger det lille ekstra for å nå sine mål.

Høyere utdanning har store studentkull i vente. Det vil gi nye utfordringer i forhold til kvalitet i utdanning og en velfungerende, allmenn studentstøtte vil være nødvendig.

Tanker til "Utredning om strategi og universitetssatsing"

I forbindelse med at HiO og HiAK slår seg sammen og skal arbeide for å bli universitet er Utredning om strategi og universitetssatsing ute på høring. Etter å ha lest dokumentet spør jeg meg hva profilen til det nye universitetet er. Det står at universitetet skal ha en profesjonsrettet profil, men det forteller lite nytt ettersom både HiO og HiAK i dag domineres av profesjonsutdanninger. Tre spørsmål er for meg fortsatt ubesvart:

• Hvorfor skal en søke jobb ved dette universitetet framfor et annet?
• Hvorfor skal en begynne å studere ved dette universitetet framfor et annet?
• Med andre ord, hva gjør dette universitetet unikt?

Den nye institusjonen er plassert i et område preget av stor språklig, kulturell heterogenitet. Dette støttes i dokumentet: ”Dette skjer i et samfunn preget av tiltagende kulturelt og verdimessig mangfold, noe som fordrer ikke bare innsikt i egne normer og verdier, men også kompetanse til å forstå og å håndtere forskjellighet” (s.4). Imidlertid bør mangfoldsperspektivet vektlegges i større grad. Skal en sikre at det flerkulturelle samfunnet, herunder studiemiljøet, blir tatt på alvor, må det nevnes i de sentrale kulepunktene og ikke bare være innbakt i innledninger og forklaringer.

Pedagogisk utviklingsarbeid kan også framheves mer. Behovet for sterke forskermiljø og – utdanninger blir understreket, men dersom profesjonsutdanningene skal bli ”grunnfjellet i det nye universitetet” (s.1) og en interessant ”samarbeidspartner med offentlige og private institusjoner og bedrifter” (s.1) er undervisning av høy kvalitet og pedagogisk utviklingsarbeid sentralt. I det blir mangfoldsperspektivet, slik som flerkulturellforståelse, tverrkulturell kommunikasjon, det internasjonale og flerkulturelle studiemiljøet, relevant og bør poengteres tydeligere i dokumentet.

Gjør mangfold en forskjell - tanker etter et besøk på Malmö högskola

Hvilke studenter ser vi og hvem ser studenten er tittelen på et seminar som skal holdes på Malmö högskola dette semesteret. Det er to vesentlige spørsmål for en utdannings- og forskningsinstitusjon. Malmö högskola har visjonen ”där mångfald gör skillnad” og den skal prege institusjonen på alle nivå. Lykkes de med det? Da jeg spurte rektor ved Malmö högskola om hvordan jeg som student ville merke skolens profil, fikk jeg ikke et konkret svar.

Mangfold både horisontalt og vertikalt
Lærere ved avdeling for Hälsa och samhälle trakk fram at en måte å måle i hvilken grad visjonen preger institusjonen, er å se på hva studentene skriver i sine oppgaver. Innholdet preges vanligvis av det som vektlegges i undervisningen og i litteraturen som velges. Sjøl om mangfoldstenkningen skal gjennomsyre og være en naturlig del av studiene, nevnte de samme lærerne at det er nødvendig å rette fokus eksplisitt på denne tematikken, gjennom for eksempel egne kurs/moduler. At visjonen om at ”mångfald gör skillnad” er vektlagt i styringsdokumenter gir ingen garanti for at den realiseres. Realisering er handling, hvilket betyr at hvis visjonen skal virkeliggjørs må det synes i alt arbeid på alle nivå i institusjonen. Dette taler for en fleksibel organisasjon som ivaretar og realiserer de verdier som anses som sentrale. Et eksempel på det fra Malmö högskola, er at alle nytilsatte lærere må gjennomføre et obligatorisk vekttallskurs i høgskolepedagogikk . Et mål med kurset er å skape en felles forståelse og aksept for institusjonens sentrale verdier. Når det gjelder studentene må de delta på et felles introduksjonskurs der flerkulturelle spørmål tas opp. Dette kurset er også åpent for lærere.

HiO og HiAk skal slås sammen til en institusjon. I arbeide med å skape en profil på den nye institusjonen bør slike betraktninger som nevnt ovenfor, komme inn.

Et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø
I det gjeldende strategidokumentet for HiO står det at høgskolen skal ha et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø. Hvordan opplever studentene HiO? Erfarer de en reell satsing på det flerkulturelle og internasjonale studiemiljøet? Sier de seg enige i at verdiene nytenkning, mot, respekt, lojalitet og raushet preger institusjonen? Hvilke studenter ser vi tilsatte? Klarer vi å se dem alle? Ønsker vi å se de behovene de måtte ha og er vi villige til å arbeide sammen med studentene våre på en slik måte at de kan nå sine mål?

Vi har det hele, men vil vi nok?
Malmö högskola har kommet langt i sitt arbeid med å gjøre studiene tilgjengelige og mulige for et bredere lag av befolkningen. De har et spesielt fokus på studenter fra studieuvante miljø, og organiseringen rundt sentralisert studentstøtte imponerer. Innholdsmessig er studentstøtten den samme som HiO tilbyr. Det er veiledning i studieverksted og kurs, for eksempel i studieteknikk og akademisk skriving. Ved første øyekast virker arbeidsmetodene noe tradisjonelle med vektlegging av forelesninger. Studentstøtten på HiO preges i større grad av et metodemangfold og stor studentaktivitet. En annen forskjell er at HiO har skrivementorer, noe Malmö högskola også ønsker å starte opp med. Imidlertid er den avgjørende forskjellen at den sentraliserte studentstøtten ved Malmö högskola er bunnsolid forankret i organisasjonen. Studieverkstedet har et eget stort rom sentralt i biblioteket. Veilederne i studieverkstedet er pedagoger og fast tilsatte. Kursene de tilbyr gir studiepoeng, og de hadde en spesialpedagog med spisskompetanse i lese- og skriveproblematikk som veileder i studieverkstedet.

HiO har mange studenter med dysleksi, men ingen tilgjenglig veileder med kompetanse innen feltet. Studentstøtten ved Malmö högskola virket helhetlig og framstår som et nødvendig og naturlig suplement til studielivet.

Det er dokumentert over år at studenter ved HiO har behov for mer støtte enn studiene gir. Studentene ved HiO evaluerer dagens sentraliserte studentstøttetilbudene som gode. Problemet er at tilbudene mangler en fast institusjonell forankring og er derfor svært sårbare. Per i dag finnes det ikke ressurser til sentralisert studentstøtte i det ordinære budsjettet og det finnes ingen sentral avdeling som ser det som sin oppgave å drive et slikt tilbud. Spørsmålet er om HiO mangler de nødvendige strukturene eller viljen.

Alliansebygging
Sentralisert studentstøtte ved HiO er i dag prosjektdrevet og under utvikling. Sjølransakelse kan være nyttig for å forstå den "motstanden" prosjektet møter. Erfaringer fra arbeidet tyder på at hvis skal en drive et vellykket pedagogisk utviklingsarbeid, må utviklerne i tillegg til fagkunnskap, både ha organisasjonskunnskap og –forståelse, samt tålmodighet. Alliansebygging ser ut til å være vel så viktig som dokumenterte fakta for å få gjennomslagskraft og dermed skape endring. I stedet for å være en maur, må en kanskje heller spinne sine nett som en edderkopp.

Stabilt antall minoritetsstudenter ved Høgskolen i Oslo

På høgskolens hjemmesider står det å lese at andelen minoritetsstudenter ved bachelorstudiene har økt fra 12% til 17% siden studieåret 2003/2004. Vi får også vite at av disse har andelen som har kommet til Norge som voksne har gått ned fra 40% - 35%, mens andelen født i Norge har gått opp fra 26%-31%.

Jeg møter oppslaget med stor undring. Hvordan skal dette tolkes? Hva skal vi med disse tallene? En studentbefolkning med stor bredde på fargeskalaen, er det dette som er målet?

I strategiplanen for 2008-2011 har høgskolen "systematisk og målrettet arbeid for å rekruttere studenter og tilsatte med minoritetsbakgrunn" som et av målene for virksomheten.
Dermed kan man konkludere med at rekrutteringsarbeidet til dels har lykkes.

Men rekruttering kan ikke vurderes som vellykket eller ikke uten at det sees i sammenheng med studiegjennomføring og studiekvalitet. Det interessante er ikke hvor mange studenter av den ene eller andre varianten som studerer ved høgskolen, men hvordan høgskolen møter og ivaretar de ressursene studentmassen representerer. Til nå har dette vært en stor utfordring fordi høgskolen får studenter som ikke helt passer inn, noen behersker ikke språket godt nok, noen tenker for annerledes og andre er i utakt med den norske profesjonskulturen. Hva gjør vi med det?

I stedet for å ha fokus på hvor mange minoritetsstudenter høgskolen til enhver tid har, må vi begynne å interessere oss for oss selv og vår pedagogiske praksis. God pedagogikk fra 1990 er ikke nødvendigvis god pedagogikk i 2010. Studentene i høyere utdanning i dag er en broket, mangfoldig forsamling, der ulike sosiale lag, ulike livsfaser, ulik språktilhørighet, ulike kulturer og ulikt kjønn er representert. I tillegg til et mål om rekruttering har høgskolen også et flerkulturelt studiemiljø og studiekvalitet som mål. Et flerkulturelt studiemiljø betinger mer enn bare ulike hoder, lyse og mørke. Kvalitet betyr god praksis, en god praksis for alle - ikke bare for noen de studentene vi kjenner oss igjen i. Utfordringen blir å videreutvikle høgskolen fra det typisk norske til en flerkulturell høgskole.

I Stjernøutvalgets rapport (NOU 2008:3) understrekes nødvendigheten av å skape en høgskole som er likestillt for alle studenter og at høyere utdanning bør representere det samme for minoritet som for majoritet. En skole for alle er en skole der alle er ressurser, en skole der alle også de med en annen bakgrunn enn den rotnorske, kan lære og utvikle seg på en positiv måte. Og vi har langt igjen.........

Tenk om vi brukte like mye tid på hvordan vi som pedagogisk personale skal møte denne nye virkeligheten som på kartlegging og tall!