Store forhåpninger til ei ulest bok

For litt over ett år sidene arrangerte Mangfold i pedagogisk praksis og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring et seminar der vi ønsket å vise konkrete eksempler på hvordan en i høyere utdanning nyttiggjør seg det språklige og kulturelle mangfoldet som finnes i studentgruppa eller i kollegiet. Men til tross for alt snakket om mangfold som en ressurs i høyere utdanning, var det ingen som hadde noen eksempler å legge fram fra egen arbeids- og studiehverdag. Vi hadde kanskje ikke gravd lenge og dypt nok. I stedet fikk vi tenkte tilfeller og uprøvde idéer. OK det også. I alle fall var det en start …likevel syntes jeg det var nedslående. Nå har jeg derimot en opptur. Jeg har bestilt ei bok som ser ut til å inneholde konkrete eksempler på hvordan mangfoldet utgjør en ressurs i skolen. Boka heter Språklig mangfold og læring. Didaktikkfor flerspråklige klasserom og er skrevet av Vibeke Bjarnø, Mette Elisabeth Nergård, Finn Aarsæther. Den lover å ta opp «Hvordan møter læreren språklig mangfold i klasserommet? Hvordan skal lærerstudenter og lærere gå fram for å utnytte flerspråkligheten som ressurs i undervisningen? Hvilke kunnskaper kreves av læreren, og hvilke grep kan gjøres for å berike læringsfellesskapet?» Jeg regner med at det er grunnskolen som vektlegges, men jeg kan jo dra veksel på kunnskapen og la meg inspirere

Naivitet eller klokskap?

Avislesing er ikke bare bare...
Etter først å ha fått med meg at regjeringen ønsker å fremme forslag om at utdanningsinstitusjonene skal straffes for studentfrafall, kommer meldingen om at svennebrev skal gi studierett. Elevene faller fra når de går over fra yrkesfag til studiespesialiserende påbygningsår. Årsaken er blant annet manglende motivasjon. For å unngå dette, skal de altså kunne gå rett over i høyere utdanning.

At motivasjon er viktig for studier, er vel hevet over en hver tvil, men motivasjon alene kan ikke veie opp for manglende kunnskap. Å studere innebærer både gjennomgang av en stor mengde faglitteratur, evne til å forholde seg kritisk reflekterende til fagstoffet og ferdigheter når det gjelder skriftlig formidling av faglig forståelse. For å mestre dette kreves forkunnskaper og ferdigheter, og  motivasjon er en ekstra pådriver. Å gi studierett uten studieforberedthet kan vise seg å gjøre studentene en bjørnetjeneste. At utfordringene den enkelte elev opplever i videregående skole forskyves til høyere utdanning, er ikke til hjelp for noen.

Hva er det Kristin Halvorsen mener her? At svennebrev er studieforberedthet godt nok, at innholdet i studiespesialiserende påbygningsår er unødvendig - eller at første studieår ved høgskoler og universitet heretter skal vies studieforberedelse? Forrige uke var fokuset på et altfor stort frafall - med dette forslaget spørs det om ikke frafallet blir enda større.

Straffe høgskolene for studentfrafall?

Igjen er utdanningsinstitusjonene i søkelyset - og ikke med positivt fortegn. Det er stort studentfrafall i høyere utdanning, og HiOA er en av verstingene. http://www.aftenposten.no/

Skal høgskolen straffes for dette, og i så fall av hvilken grunn? 

En utdanningsinstitusjon skal alltid arbeide for bedre kvalitet på sin undervisning og veiledning, det er vi alle enige om. Men utdanningsinstitusjonen kan ikke påta seg skyld for alt studentfrafall.

Ja, det er sant at mange studenter slutter , og årsakene er mange. Ikke alle studenter skal gjennomføre en høyere utdanning, kanskje er det rett at noen av disse slutter allerede det første året. Og de som har evner og ønsker å fullføre sin utdanning, enten det er en bachelorutdanning eller en masterutdanning, får både muligheter og støtte. Det gjøres mye ved HiOA for å støtte studentene, men studentene må selv ville, og de må være villige til å gjøre en innsats.

Senest i dag har vi hatt et møte med en av høgskolens bachelorutdanninger for å bistå lærerne i deres arbeide med å støtte studentene i skrivearbeidet, gi systematisk skriveopplæring og veiledning i skriveprosessen. Lærerne ønsker å gjøre studentene gode, til å mestre de å skrive faglige oppgaver og få et faglig læringsutbytte av det arbeidet de gjør. Utdanningen er altså villig til å yte ekstra og gå inn i et prosjektsamarbeid med oss for å nå sine mål.

Mange andre eksempler kan nevnes, og gode resultater er gjort rede for i flere publiserte rapporter og artikler. Studieverkstedet ved HiOA, et tilbud til alle studenter ved høgskolen, er et godt eksempel på at det nytter og at det faktisk gjøres mye for å hjelpe studentene til gode resultater og hindre frafall. Men igjen - studentene må gjøre en innsats selv. De må søke støtte og hjelp der det finnes, og de må ville studere!


Kjenner våre valgte politikere til dette eller velger de å ignorere de gode eksemplene i jakten på syndebukker og enkle løsninger? Tror en virkelig at økonomiske sanksjoner gir økt kvalitet?

Et samarbeid enheten Kultur, språk og læring og program for pedagogisk basiskompetanse er nødvendig

Besøket vårt ved University of Greenwich og London Metropolitan University bekrefter det vi allerede vet. Skal vi bidra til høyere studiekvalitet, må vi arbeide for å heve studentenes og lærernes kompetanse når det gjelder læring, veiledning og undervisning. HiOA bør som London Metropolitan University, “supports students by supporting staff in learning, teaching and assessment and by working directly with students” . Ved HiOA er det ingen faglig eller organisatorisk kopling mellom program for pedagogisk basiskompetanse og enheten Kultur, språk og læring der en finner Studieverkstedet som gir læringsstøtte til flere 100 studenter hvert semester. Det er synd for en god pedagogisk praksis fordrer kjennskap til studentmangfoldet, og en målrettet studentstøtte trenger inngående kjennskap til de faglige og pedagogiske kravene studenten møter. Dette går som hånd i hanske og fot i hose. Men akkurat nå er votten uten hånd og sokken uten fot, og det må vi gjøre noe med.

London Metropolitan University

Et vellykket Londonopphold ble avsluttet med et besøk ved London Metropolitan University - et besøk vi ikke ville vært foruten!
Nok en gang ble vi slått av hvor likt vi tenker på tvers av landegrenser og til tross for ulike studentgrupper. Utfordringer knyttet til å studere er med andre ord allmenne.

Centre for the Enhancement of Teaching and Learning har, i likhet med HiOAs enhet for Språk, Kultur og Læring, både lærere og studenter som målgruppe. ( http://www.londonmet.ac.uk/celt/ ), og arbeider parallellt med spesifikke støttetiltak til studenter og kompetanseheving blant lærere. Senteret har mange likhetstrekk med tidligere Pedagogisk Utviklingssenter ved HiOA (PUS), som nå dessverre er en saga blott. PUS rettet seg utelukkende inn mot lærere - kanskje en medvirkende årsak til nedleggelse?

Det har vært stimulerende å møtes til faglig diskusjon med fagfeller som er engasjert i det samme som oss selv, og vi reiser hjem med nyttige perspektiver i bagasjen.

Studiebesøk ved Greenwich University London

I dag har Kari Mari og jeg vært på studiebesøk ved Greenwich University London sammen med leder ved studieverkstedet ved HiOA, Ingunn Nilsen. Det har vært en flott dag, med strålende sol i flotte omgivelser og et hyggelig møte med Dr. Debi Hayes. Og hva sitter vi igjen med nå når dagen er slutt....jo, at vi har har kommet langt ved HiOA når det gjelder støtte til, og kunnskap om våre studenter.
Selv om studentgrunnlaget ved Greenwich University er noe ulikt vårt, og utdanningssystemet ulikt, er utfordringene studentene møter de samme - og vi tenker likt.
Greenwich University tilbyr støtte til studentene når det gjelder skriving, studieteknikk og engelsk for andrespråksbrukere, slik vi gjør. I tillegg har de egne workshops der kritisk-analytisk tenkning er i fokus. Kanskje noe vi bør tilby også? Ved HiOA har vi etterhvert opparbeidet et godt tilbud med skrivementorer. Et slikt tilbud planla de også ved Greenwich University.

Selv om vi kanskje ikke har "lært" noe nytt, er det alltid stimulerende å møte andre som arbeider med det samme som oss - diskutere, få nye perspektiver og komme et skritt videre. Vi har allerede notatblokka full med gode ideer for Studieverkstedet framover, og mer blir det....neste besøk blir London Metropolitan University, og vi gleder oss!

Ny uke og nye muligheter

Forrige uke ble i hovedsak brukt til å lese faglitteratur - om læring, skriving og språk. At studenter sliter med fagskriving er slett ikke enestående for Høgskolen i Oslo og Akershus. Det forskes på skriving og skriveopplæring, og funnene peker i samme retning: studenter har behov for systematisk skriveopplæring og skriveveiledning. Men hvem har ansvaret?

Lærere i høyere utdanning vil kunne hevde at Studieforberedende opplæring i videregående skole skal forberede til studier, som betegnelsen indikerer. Og sett i forhold til kompetansemålene for vgo3, studieforberedende utdanningsprogram, er det nettopp det norsklæreren i videregående skole gjør. Læreplanen viser at elevene etter avsluttet videregående opplæring skal kunne skrive fagtekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon. Likevel glipper det et sted på veien. Studentene sliter med å skrive og de famler, nærmest i blinde, og mangler tydelig redskaper til å forstå den faglige diskursen, den språklige verden de er en del av og de krav som stilles til dem her.

Det er altså et gap mellom videregående opplæring og høyere utdanning, et gap vi lenge har vært klar over. Noe må gjøres. Vi holder skrivekurs etter skrivekurs for studenter som er i gang med den avsluttende bacheloroppgaven, og studenter oppsøker i økende grad Studieverkstedet for å få skriveveiledning. Det ser ut til å være et umettelig behov for skrivehjelp, og enkeltstående skrivekurs og skriveveiledning når de trenger det som mest er neppe den beste veien å gå.

Slik jeg ser det er det 3 alternative måter å løse dette på.

1. Norsklærerne i videregående skole må i større grad rette seg inn mot høyere utdanning og de krav framtidige studenter vil møte når det gjelder tekstkompetanse og skriftlig fagformidling.
2. Lærerne i høyere utdanning må bygge videre på den tekstkompetanse studentene har med seg fra videregående skole, og gi systematisk skriveopplæring og skriveveiledning underveis i studiene.
3. Tilby et studieforberedende kurs til framtidige studenter, der fokus er på overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning.

Ingen av alternativene er gode nok alene - vi trenger litt av alt..............hvem tar tak i dette?

Avskrift - fusk eller rusk?

Det kan være ulike grunner til underforbruk av referansemarkører i studenttekster. En årsak kan være at studentene tror de ikke trenger å bruke referansemarkører når de har forstått og gjort innholdet i en tekst til sitt eget. De anser det da som en type allmennkunnskap. En annen årsak kan være at studentene bruker avskrift som et ledd i det å tilegne seg kunnskap. En tredje årsak er at studentene strever med å få innpass i det akademiske fellesskapet og at de gjennom avskrift forsøker å tilegne seg det gjeldende språket. Nye studenter oppfatter f.eks. det å skrive akademisk som å skrive i et eget språk som er dem fremmed (Ask 2007, Greek og Jonsmoen 2012). Avskriften kan også vitne om at studentene innser sin tilkortkommenhet og velger derfor å låne ord og innhold som er akseptert innen den aktuelle fagdiskursen. Dette er dessuten med på å forklare hvorfor erfarne studenter har mindre avskrift i sine tekster enn nye studenter.

Ask, S. (2007). Vägar till ett akademiskt skriftspråk. Göteborg: Växjö University Press.
Greek, M & Jonsmoen (2012). "HODET BLIR TUNGT - OG TOMT" - om det å skrive seg til profesjonsutøvelse. Norsk pedagogisk tidsskrift, 96(1), 15-26.

Ny artikkelsamling! Gode pedagogiske praksiser!

Spennet i alder, erfaringer, kunnskaper og språklige ferdigheter blant studenter i høyere utdanning er stort. Hva skal til for å nå fram til den enkelte student i undervisning og veiledning? I artikkelsamlingen "Gode pedagogiske praksiser - Hvordan bidra til økte språkferdigheter hos studenter med norsk som andrespråk gjennom undervisning og veiledning" setter lærere, forskere og skrivementorer/studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus søkelys på sentrale spørsmål i en studiehverdag preget av mangfold. Konkrete undervisningsmetoder, ulike tiltak og pedagogiske prinsipp som kan styrke studentenes deltakerkompetanse, blir beskrevet og diskutert, og begreper vi bruker på studenter som har spesielle utfordringer med det norske språket, blir saumfart. Hensikten er å stimulere til systematisk utvikling av egen pedagogisk praksis slik at studentenes faglige kvalitet sikres, samtidig som studenter med utilstrekkelige ferdigheter i norsk opplever mestringsfølelse og læringsutbytte. Artiklene er relevante for lærere innen høyere utdanning og voksenopplæring, og for studenter som studerer norsk som andrespråk eller for studenter som studerer norsk som andrespråk eller studenter i lærerutdanninger. Greek & Jonsmoen er redaktører artikkelsamlingen. For elektronisk bestilling, gå inn på: www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel

«Hokken ska’n blonke tel»

… spør Einar Skjæraasen og det samme spørsmålet stiller jeg. I det siste har arbeidet mitt dreid seg om skriving og skriveveiledning i høyere utdanning, et felt i grenselandet mellom norsk og pedagogikk som fag. Når jeg sender inn artikler til fagfellevurdering er tilbakemeldingene ved første øyesyn svært ulike både i skrivestil og i hva som kommenteres som tekstens styrke. En gjenganger er at fagfellene ønsker seg en annen tematisk vinkling, kanskje en vinkling mer mot eget faglig ståsted. Jeg mistenker nemlig at fagfellene ofte representerer to ulike fagfelt og dermed ulike tekstkulturer. Det er interessant. Det er også interessant at de til tross for forskjeller, ser likt – de påpeker de samme logiske bristene.