Traff en tidligere deltaker fra Studieforberedende kurs i går. Han har kort botid i Norge, tok Bergenstesten våren 2010 og nå er han student. Dette semesteret har han tatt seks eksamener og bestått dem alle. I tillegg har han kone, barn og jobb.
Hvordan får han det til? Ikke vet jeg, men inntrykket er at han er ”akkurat passe”, at han ”tuner” seg inn og finner den riktige bølgelengden. Han er behagelig; akkurat passe mørk, akkurat passe aksent, akkurat passe cool, akkurat passe høflig, akkurat passe distansert, akkurat passe pen, akkurat passe mann, akkurat passe alder, akkurat passe sosial, akkurat passe skoleerfaring, med andre ord en ”akkurat passe innvandrer”, men med en intelligens godt over gjennomsnittet.
Å være akkurat passe, er vanskelig og et helt urimelig krav. Alle må vi tåle forstyrrelser – og er du eller jeg ”akkurat passe”?
Vil vi ha en dynamisk og fleksibel pedagogisk institusjon eller en institusjon med organisatoriske fartsdumper? Arbeidsplanen kan til tider være en slik fartsdump. Arbeidsplanen er nødvendig. Den fungerer som en kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den sikrer planlegging og forutsigbarhet i forhold til arbeidsoppgaver, men samtidig kan den legge en demper på kreativitet og utvikling. Det er en del eksempler på at kolleger verken finner tid til faglig og pedagogisk refleksjon, kunnskaps- og erfaringsutveksling eller nytenkning fordi disse aktivitetene ikke er nedfelt i arbeidsplanen. Pedagogisk utviklingsprosjekt springer ofte ut fra ideer knyttet til erfaringer og ny kunnskap. Ideene følger ikke årshjul, men oppstår der og da. Gode ideer skal en ta godt vare på. De trenger jevnlig stell og oppmerksomhet. Legges de på vent, har de en tendens til å forsvinne. Kanskje kan en hevde at dersom ideen er god vil den over tid foredles som et sandkorn i en perle. Forskjellen og problemet er tiden. Ideene tåler ikke tiden like godt. Mange gode ideer blir utdaterte om en venter. En strategi er nettopp derfor å legge ideene til side å vente til de blir uaktuelle. Med andre ord, ingen sløsing med ressurser. Det er bare det at om institusjonen står stille, blir den akterutseilt fordi alt annet er i bevegelse. For å stå på samme sted må en være i bevegelse og for å være i forkant må en både være framsynt og kunne springe. For å springe trenger en energi. Kreativitet, skapertrang, realisering av ideer er fornybar energi. Vi trenger det! Hva var poenget mitt? Jo, for at en pedagogisk institusjon skal være ”up to date” og ”fit for fight” må den enkeltes arbeidsplan gi rom uplanlagte møter mellom kolleger og utviklingsarbeid. En må kunne stå med beina trygt planta på jorda samtidig som en kan snu seg om på hælen.
For første gang har vi stått bak en internasjonal konferanse med 84 påmeldte deltakere fra en rekke ulike land i og utenfor Europa. 25. - 27. november var Kari Mari, Jorunn Nossum og jeg vertskap for den 17. årlige konferansen. Interkulturell kommunikasjon ble både et faglig tema og en nødvendig ferdighet for å kunne kommunisere innad i gruppen. Deltakerne var som tittelen på nettverket indikerer,representert ved de nordiske landene, men også Baltikum, Slovenia, Ungarn, Pakistan, Sveits og enkelte Afrikanske land. Dette ble et vellykket arrangement med gode, faglige innlegg og presentasjoner av deltakernes eget arbeid. Ordfører Fabian Stang bød på en fantastisk mottakelse i Oslo Rådhus med en guidet tur rundt i Rådhuset. Festmiddagen ble holdt i den gamle, ærverdige festsalen til Frydenlund Bryggeri. Det ble servert tapas til nydelige toner av Joachim Kwetzinsky og Amalie Eikaas Stalheim. Praten satt løst alle dagene, deltakerne trivdes og det hele gikk problemfritt - altså et svært vellykket arrangement, både faglig og sosialt. Takk til alle som hjalp oss med å få dette i havn!
I oktober ble Skriveuka arrangert på HiO. Arrangementet var vellykket og det beste trekket var at forlesningene og seminarene var åpne for både studenter og pedagogisk tilsatte. Det at studenter og lærere var likeverdige deltakere beriket diskusjonene. Begge grupper fikk ny forståelse for hverandres skrive- og veiledehverdag. Hva opplever/oppfatter studenten og hva tenker læreren? I tillegg fikk de ny, felles kunnskap som kan være et utgangspunkt for videre arbeid med studenttekster.
Du kan nå lese om Studieverkstedet ved Høgskolen i Oslo i HiO-rapport 2010 nr 16. Rapporten er en gjennomgang av arbeidet i Interkultprosjektet PLUSS og beskriver først og fremst Studieverkstedet; hva det tilbyr, hvordan det er organisert, hvilke utfordringer det står overfor og hva Studieverkstedet kan bli i framtida. I tillegg presenterer rapporten en evaluering som synliggjør studentenes opplevelse av studiestøttende tiltak i regi av PLUSS.
PLUSS har etablert Studieverkstedet i Læringssenteret. Studieverkstedet tilbyr studentstøtte til alle studenter ved HiO. Det gis generell veiledning, spesifikk skriveveiledning og arrangeres ulike kurs, blant annet: grunnleggende kurs i IKT, grunnleggende tekstbehandling og Internett, behandling av store dokument, studieteknikk, samskriving og flere skrivekurs.
Det holdes også fellesseminarer for ansatte og studenter, temaer til nå har vært skrivementorer og verkstedspedagogikk. Våren 2011 er temaet studentrettigheter. Høsten 2010 ble det dessuten arrangert ei skriveuke for ansatte og studenter.
Sentrale studiestøttende tilbud er av stor betydning for de studentene som har behov for en annen støtte enn den avdelingen kan gi. Studieverkstedet blir besøkt av studenter på tvers av studieretning og studienivå, og er derfor også et viktig bidrag i høgskolens arbeid med å skape et flerkulturelt og internasjonalt miljø. Et sentralt beliggende studieverksted bidrar til synlige møteplasser og samarbeid på tvers av faggrenser.
Publikasjonen kan bestilles via Nettbokhandelen: www.hio.no/nettbokhandelen eller tlf 22453010.
HiO-rapport 2010 nr 16 ISBN 978-82-579-4737-8 ISSN 0807-1039
Enkelte av mine kollegaer på HiO mener studentene trenger å lære norsk akademisk språk. Det er en påstand jeg ikke forstår. Det finnes ikke et eget norsk akademisk språk. Ulike faggrupper har egne fagord, fagbegrep og egne måter å formulere informasjon, resonnement og meningsytringer på. Når vi skriver i en faglig sammenheng trenger vi som ellers, et funksjonelt språk, et språk som er presist og klart og som mottakeren forstår. God hjelp til godt språk finner vi på Språkrådet sine sider: http://www.sprakrad.no/nb-no/Sprakhjelp/Raad/.
Enkelte frykter at det etableres A-lag og B-lag blant de vitenskaplig tilsatte hvis Høgskolen i Oslo sammen med Høgskolen i Akershus blir et universitet. I argumentasjonen blir det tatt for gitt at A-laget består av forskere. Er det slik? Er nødvendigvis A-laget de som forsker? Nei, slettes ikke. I høyere utdanning finnes det nemlig studenter. De er der for å lære. Det betyr at undervisningen, veiledningen og annet pedagogisk arbeid må være av ypperste kvalitet. Lærergjerningen vil ha en avgjørende betydning for det nye universitetets suksess. Dermed er spørsmålet om det finnes et A-lag og et B-lag, eller om A-laget består av andre personer enn det mange tror.
Utviklingsprosjektet "Gode pedagogiske praksiser" var invitert til å presentere arbeidet på et Internasjonalt Symposium i Liverpool 14.-15.april 2010 med tittelen Mainstreaming equity, opportunity and success in higher education.
Widening participation er blitt et begrep når det gjelder høyere utdanning i Storbritannia. Det gjøres mye når det gjelder å motivere utradisjonelle, studieuvante barn og unge til høyere utdanning. De er flinke til å gjøre arbeidet kjent også utenfor landets grenser, og det er lett å bli bergtatt. Høgskolen i Oslo har flere ganger vært på studiebesøk til ulike universitet i Storbritannia og kommer entusiastiske tilbake. Men hvorfor denne beundringen? Norge ligger ikke tilbake for andre utdanningssystemer, faktisk vil jeg påstå at vi ligger et hestehode foran. Vi arbeider ikke målrettet mot ressurssvake grupper. Dette er heldigvis ikke lenger nødvendig i Norge.
Det vi glemmer er at det er stor forskjell på utdanningssystemene i Norge og Storbritannia,, og heldigvis for det! Utdanning er mulig for alle, alle har rett til 13 års skolegang og vi har et enhetlig skolesystem - og det er gratis!
Men et samfunn der likhet og like muligheter er bærende prinsipper kan også være til hinder når det gjelder å akseptere og ønske mangfold og ulikhet velkommen. I den sammenheng er "widening participation" sentralt også for oss. Men med et annet mål og et annet innhold. For meg handler dette om å skape læringsmiljøer der det er mulig å lykkes for alle studenter til tross for ulikheter, snarere enn å arbeide for at alle skal bli like.
Vi har kommet langt i Norge og ligger ikke tilbake for andre land. Selvsagt er det fortsatt mye ugjort, samfunnet endres og vi møter nye utfordringer. Veien er lang, men skolenorge står ikke stille, vi beveger oss framover på denne veien!
NTNU-prosjektet ForVei vant NOKUTs utdanningskvalitetpris. ForVei er et sentralisert studentstøttetilbud. Førsteårsstudenter tilbys en forebyggende individuell veiledningssamtale med rådgiver. Der snakker de om utfordringer som student og veien videre. At ForVei vant denne prisen er inspirerende for andre miljø. Ikke minst for PLUSS.
Interkult-prosjektet PLUSS, som er et samarbeidsprosjekt mellom Studieseksjonen, Læringssenteret, Pedagogisk utviklingssenter ved HiO, arbeider med å utvikle et helhetlig og målrettet system for inkluderende studentstøtte. Studentstøtten skal være rettet mot hele studieforløpet fra rekruttering til overgangen til arbeidslivet, og er et pluss for studiekvaliteten ved høgskolen.
PLUSS gir en rekke tilbud, blant annet kan studenter fra alle avdelinger og fag komme til studieverkstedet i Læringssenteret og få veiledning av erfarne pedagoger, her kan de også få samtale om egen tekstproduksjon med skrivementorer (studenter som har gjennomført et kvalifiseringsprogram). I tillegg kan studenter som trenger ekstra støtte av psykiske eller fysiske årsaker, få en studentmentor å støtte seg til. PLUSS arrangerer en rekke kurs, blant annet innen temaene: skriving, lesestrategier, studieteknikk og IKT. Dessuten har det studieforberedende kurset HiO tilbyr, koplet seg til PLUSS. Målet for alt arbeidet er en vellykket studentkarriere. For å sikre kvalitet i tilbudet, blir tiltakene fortløpende evaluert og i tillegg er det etablert et nettverk med representanter fra høgskolens ulike avdelinger og enheter.
Prosjektperioden for PLUSS er snart over. Alt innsamlet data viser at PLUSS bidrar til studentgjennomføring og til opplevelse av studiekvalitet. Nå gjenstår det bare at HiO erkjenner verdien av prosjektet og implementerer det i den ordinære driften. Enkelte HiO-miljø mener at all studentstøtte skal ligge på avdeling, imidlertid viser data fra PLUSS at sentralisert studentstøtte ikke overtar avdelingens ansvar for studentene. I stedet er PLUSS et nyttig supplement til de som trenger det lille ekstra for å nå sine mål.
Høyere utdanning har store studentkull i vente. Det vil gi nye utfordringer i forhold til kvalitet i utdanning og en velfungerende, allmenn studentstøtte vil være nødvendig.
I forbindelse med at HiO og HiAK slår seg sammen og skal arbeide for å bli universitet er Utredning om strategi og universitetssatsing ute på høring. Etter å ha lest dokumentet spør jeg meg hva profilen til det nye universitetet er. Det står at universitetet skal ha en profesjonsrettet profil, men det forteller lite nytt ettersom både HiO og HiAK i dag domineres av profesjonsutdanninger. Tre spørsmål er for meg fortsatt ubesvart:
Hvorfor skal en søke jobb ved dette universitetet framfor et annet?
Hvorfor skal en begynne å studere ved dette universitetet framfor et annet?
Med andre ord, hva gjør dette universitetet unikt?
Den nye institusjonen er plassert i et område preget av stor språklig, kulturell heterogenitet. Dette støttes i dokumentet: ”Dette skjer i et samfunn preget av tiltagende kulturelt og verdimessig mangfold, noe som fordrer ikke bare innsikt i egne normer og verdier, men også kompetanse til å forstå og å håndtere forskjellighet” (s.4). Imidlertid bør mangfoldsperspektivet vektlegges i større grad. Skal en sikre at det flerkulturelle samfunnet, herunder studiemiljøet, blir tatt på alvor, må det nevnes i de sentrale kulepunktene og ikke bare være innbakt i innledninger og forklaringer.
Pedagogisk utviklingsarbeid kan også framheves mer. Behovet for sterke forskermiljø og – utdanninger blir understreket, men dersom profesjonsutdanningene skal bli ”grunnfjellet i det nye universitetet” (s.1) og en interessant ”samarbeidspartner med offentlige og private institusjoner og bedrifter” (s.1) er undervisning av høy kvalitet og pedagogisk utviklingsarbeid sentralt. I det blir mangfoldsperspektivet, slik som flerkulturellforståelse, tverrkulturell kommunikasjon, det internasjonale og flerkulturelle studiemiljøet, relevant og bør poengteres tydeligere i dokumentet.
Førstelektor Marit Greek og førsteamanuensis Kari Mari Jonsmoen, henholdvis pedagog og filolog, arbeider ved faggruppa Mangfold i pedagogisk praksis, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Begge har i en årrekke arbeidet med flerkulturelle utfordringer knyttet til studiemiljøet i høyere utdanning. Fokus for arbeidet har vært pedagogiske praksiser i høgskolen. Målet er en pedagogisk tilnærming som gir muligheter for et godt læringsutbytte for alle studenter, uavhengig av bakgrunn, språklig og kulturell tilhørighet. I de siste årene har forskningen vært knyttet til skriving og skriveveiledning i profesjonsstudier.
