A-lag og B-lag?

Enkelte frykter at det etableres A-lag og B-lag blant de vitenskaplig tilsatte hvis Høgskolen i Oslo sammen med Høgskolen i Akershus blir et universitet. I argumentasjonen blir det tatt for gitt at A-laget består av forskere. Er det slik? Er nødvendigvis A-laget de som forsker? Nei, slettes ikke. I høyere utdanning finnes det nemlig studenter. De er der for å lære. Det betyr at undervisningen, veiledningen og annet pedagogisk arbeid må være av ypperste kvalitet. Lærergjerningen vil ha en avgjørende betydning for det nye universitetets suksess. Dermed er spørsmålet om det finnes et A-lag og et B-lag, eller om A-laget består av andre personer enn det mange tror.

Skolenorge på lederplass?

Utviklingsprosjektet "Gode pedagogiske praksiser" var invitert til å presentere arbeidet på et Internasjonalt Symposium i Liverpool 14.-15.april 2010 med tittelen Mainstreaming equity, opportunity and success in higher education.

Widening participation er blitt et begrep når det gjelder høyere utdanning i Storbritannia. Det gjøres mye når det gjelder å motivere utradisjonelle, studieuvante barn og unge til høyere utdanning. De er flinke til å gjøre arbeidet kjent også utenfor landets grenser, og det er lett å bli bergtatt. Høgskolen i Oslo har flere ganger vært på studiebesøk til ulike universitet i Storbritannia og kommer entusiastiske tilbake. Men hvorfor denne beundringen? Norge ligger ikke tilbake for andre utdanningssystemer, faktisk vil jeg påstå at vi ligger et hestehode foran. Vi arbeider ikke målrettet mot ressurssvake grupper. Dette er heldigvis ikke lenger nødvendig i Norge.

Det vi glemmer er at det er stor forskjell på utdanningssystemene i Norge og Storbritannia,, og heldigvis for det! Utdanning er mulig for alle, alle har rett til 13 års skolegang og vi har et enhetlig skolesystem - og det er gratis!

Men et samfunn der likhet og like muligheter er bærende prinsipper kan også være til hinder når det gjelder å akseptere og ønske mangfold og ulikhet velkommen. I den sammenheng er "widening participation" sentralt også for oss. Men med et annet mål og et annet innhold. For meg handler dette om å skape læringsmiljøer der det er mulig å lykkes for alle studenter til tross for ulikheter, snarere enn å arbeide for at alle skal bli like.

Vi har kommet langt i Norge og ligger ikke tilbake for andre land. Selvsagt er det fortsatt mye ugjort, samfunnet endres og vi møter nye utfordringer. Veien er lang, men skolenorge står ikke stille, vi beveger oss framover på denne veien!

Utdanningskvalitetsprisen til studentstøtte

NTNU-prosjektet ForVei vant NOKUTs utdanningskvalitetpris. ForVei er et sentralisert studentstøttetilbud. Førsteårsstudenter tilbys en forebyggende individuell veiledningssamtale med rådgiver. Der snakker de om utfordringer som student og veien videre. At ForVei vant denne prisen er inspirerende for andre miljø. Ikke minst for PLUSS.

Interkult-prosjektet PLUSS, som er et samarbeidsprosjekt mellom Studieseksjonen, Læringssenteret, Pedagogisk utviklingssenter ved HiO, arbeider med å utvikle et helhetlig og målrettet system for inkluderende studentstøtte. Studentstøtten skal være rettet mot hele studieforløpet fra rekruttering til overgangen til arbeidslivet, og er et pluss for studiekvaliteten ved høgskolen.

PLUSS gir en rekke tilbud, blant annet kan studenter fra alle avdelinger og fag komme til studieverkstedet i Læringssenteret og få veiledning av erfarne pedagoger, her kan de også få samtale om egen tekstproduksjon med skrivementorer (studenter som har gjennomført et kvalifiseringsprogram). I tillegg kan studenter som trenger ekstra støtte av psykiske eller fysiske årsaker, få en studentmentor å støtte seg til. PLUSS arrangerer en rekke kurs, blant annet innen temaene: skriving, lesestrategier, studieteknikk og IKT. Dessuten har det studieforberedende kurset HiO tilbyr, koplet seg til PLUSS. Målet for alt arbeidet er en vellykket studentkarriere. For å sikre kvalitet i tilbudet, blir tiltakene fortløpende evaluert og i tillegg er det etablert et nettverk med representanter fra høgskolens ulike avdelinger og enheter.

Prosjektperioden for PLUSS er snart over. Alt innsamlet data viser at PLUSS bidrar til studentgjennomføring og til opplevelse av studiekvalitet. Nå gjenstår det bare at HiO erkjenner verdien av prosjektet og implementerer det i den ordinære driften. Enkelte HiO-miljø mener at all studentstøtte skal ligge på avdeling, imidlertid viser data fra PLUSS at sentralisert studentstøtte ikke overtar avdelingens ansvar for studentene. I stedet er PLUSS et nyttig supplement til de som trenger det lille ekstra for å nå sine mål.

Høyere utdanning har store studentkull i vente. Det vil gi nye utfordringer i forhold til kvalitet i utdanning og en velfungerende, allmenn studentstøtte vil være nødvendig.

Tanker til "Utredning om strategi og universitetssatsing"

I forbindelse med at HiO og HiAK slår seg sammen og skal arbeide for å bli universitet er Utredning om strategi og universitetssatsing ute på høring. Etter å ha lest dokumentet spør jeg meg hva profilen til det nye universitetet er. Det står at universitetet skal ha en profesjonsrettet profil, men det forteller lite nytt ettersom både HiO og HiAK i dag domineres av profesjonsutdanninger. Tre spørsmål er for meg fortsatt ubesvart:

• Hvorfor skal en søke jobb ved dette universitetet framfor et annet?
• Hvorfor skal en begynne å studere ved dette universitetet framfor et annet?
• Med andre ord, hva gjør dette universitetet unikt?

Den nye institusjonen er plassert i et område preget av stor språklig, kulturell heterogenitet. Dette støttes i dokumentet: ”Dette skjer i et samfunn preget av tiltagende kulturelt og verdimessig mangfold, noe som fordrer ikke bare innsikt i egne normer og verdier, men også kompetanse til å forstå og å håndtere forskjellighet” (s.4). Imidlertid bør mangfoldsperspektivet vektlegges i større grad. Skal en sikre at det flerkulturelle samfunnet, herunder studiemiljøet, blir tatt på alvor, må det nevnes i de sentrale kulepunktene og ikke bare være innbakt i innledninger og forklaringer.

Pedagogisk utviklingsarbeid kan også framheves mer. Behovet for sterke forskermiljø og – utdanninger blir understreket, men dersom profesjonsutdanningene skal bli ”grunnfjellet i det nye universitetet” (s.1) og en interessant ”samarbeidspartner med offentlige og private institusjoner og bedrifter” (s.1) er undervisning av høy kvalitet og pedagogisk utviklingsarbeid sentralt. I det blir mangfoldsperspektivet, slik som flerkulturellforståelse, tverrkulturell kommunikasjon, det internasjonale og flerkulturelle studiemiljøet, relevant og bør poengteres tydeligere i dokumentet.