Å skrive godt - hva er nå det?

Å beherske skrivingens kunst er ingen enkel sak. Kanskje kommer vi aldri helt i mål - og det er vel egentlig bare bra. For skriving er ikke en teknikk som kan læres en gang for alle. Skriving er kommunikasjon på høyt nivå, det forutsetter et innhold, en form og et uttrykk som skal forstås av leseren uten at du kan forklare eller endre. Den sammenhengen og situasjonen teksten inngår i er altså ikke likegyldig, og den som lykkes evner å tilpasse seg en tenkt leser i en tenkt sammenheng og situasjon.

Som lærere kommenterer vi til stadighet studenters tekster og deres skriveferdigheter, men hvor ofte kaster vi et blikk på oss selv? Hvor ofte diskuterer vi hvordan våre tekster skal forstås av studentene, hvor mye arbeider vi med det tekstlige uttrykket i de ulike oppgavene vi gir våre studenter?

Denne uken har Kari Mari og jeg hatt det første av i alt 5 seminarer for lærere ved Institutt for sykepleie, om tekstkompetanse og skriveveiledning. Målet for dette første seminaret var at deltakerne skulle bli bevisst nødvendigheten av å utvikle "et blikk for tekst", for selv å bli bevisste skrivere. Deltakerne fikk prøve seg på tekstanalyse, og arbeidet med spørsmålene: hvordan er teksten bygd opp og hvilke virkemidler finner vi her? Artikkelen som ble benyttet var: Anders Johansen (2012): Skrive og tenke: Skriftspråket som tenketeknologi. Norsklæreren nr 2. 2012 - en artikkel som forøvrig anbefales alle å lese.

Det er alltid stimulerende og morsomt å møtes til seminarer med engasjerte lærere, og vi gleder oss til neste seminar i juni!
     

Universitaet zu Koeln, dag 5, konklusjon:

Kontakten med Universitetet i Køln fortsetter. Vi vil gjennomføre en spørreundersøkelse blant de internasjonale studentene der og en liknende undersøkelse blant deltakerne på det studieforberedende kurset på HiOA. Resultatene vil danne grunnlag for artikler.

Dag 5, konklusjon

Konklusjonen ble:
Gjør en spørreundersøkelse på våre studenter og vi utfører en spørreundersøkelse på deres studenter. Så vil vi skrive artikler ut fra resultatene.

Konk

Konklusjonen ble:
Gjør en spørreundersøkelse på våre studenter og vi utfører en spørreundersøkelse på deres studenter. Så vil vi skrive artikler ut fra resultatene.

Universitaet zu Koeln, dag 4

Etter at vi hadde besøkt Studentservice, begynte vi å planlegge veien videre. Det første Marit, Ingunn og jeg bør gjøre er å ta kontakt med internasjonalt kontor ved HiOA for å se om det er ønskelig og hensiktsmessig  å ha et samarbeid mellom internasjonalt kontor og enheten Kultur, språk og læring. Kanskje kan vi innlemme elementer fra presemesterprogrammet ved Universitetet i Køln i tilbudet til våre internasjonale studenter.  Det har dessuten vært snakket om at Marit og jeg kan gjøre en studie blant de internasjonale studentene om det faktiske utbyttet de har hatt av programmet Universitetet i Køln tilbyr. Muligheten for gjøre parallellstudier blant studentene ved HiOA og Universitetet i Køln har også vært diskutert. I morgen er det oppsummering og så får vi se hva enden på visa blir.

Universitaet zu Koeln, dag 3

Ja, nå begynner vi å bli slitne. I dag har vi vært sammen med de internasjonale studentene på det historiske museet i Bonn - og det å fotfølge studenter krever sitt. Studenter er studenter, og en kjenner igjen typene hvor enn en er i verden. På museet ble de gruppert i par. Hvert par skulle finne en gjenstand eller en begivenhet de syntes var interessant og fortelle om den til de andre. Variasjonen var stor. Noen trakk fram et takkebrev skrevet av et barn som hadde fått mat av en soldat, andre en barnekjole sydd av bandasje rett etter andre verdenskrig, eller en stilig folkevogn fra 60-tallet. Noen snakket mye, kanskje for mye, andre ønsket å si minst mulig. Noen hadde tatt lett på oppgaven, mens andre hadde misforstått. Etter presentasjonene kunne studentene gjøre hva de ville - se mer av museet, fortsette samtalene i seminarrommet eller gå å spise lunsj på kafeen. Svusj ... og borte ble de.

Universitaet zu Koeln, dag 2

I dag besøkte vi blant annet lederen for internasjonalt kontor. Han hadde ansvaret for 30 tilsatte som var delt inn i 6 arbeidsgrupper:
1) program for internasjonale studenter
2) lærer- og studentutveksling
3) inntak/søknader
4) studieveiledning
5) tilrettelegging for internasjonale forskere
6) språkopplæring

Og hva gjorde sterkest inntrykk? Jo, mengden studenter som summa rundt på campus. På HiOA ser vi en og annen student, her vassa vi i dem.

Dagens høydepunkt var likevel Museum Ludwig. Her er det en fantastisk samling av moderne kunst som vi fikk gleden av å se sammen våre tyske kollegaer.

Forkurset ved Universitaet zu Koeln inspirerer

Vi er i Køln for å se hvordan Universitaet zu Koeln arbeider for å bedre læringsvilkårene til sine internasjonale studenter. Universitaet zu Koeln har 46 000 studenter og 10 % av disse er internasjonale studenter. Undervisningsspråket er tysk og studentene har bestått de språktestene som kreves. Alle studenter fra land utenfor EU, må likevel ta et forkurs (presemester). Tidligere var det et frafall på 50 % blant de internasjonale studentene, og dette er et tiltak for å sikre gjennomføring og gode studieresultater.

Presemesteret består av:
-        språkopplæring i tysk etter nivå
-        opplæring i fagspråk etter hvilke studieprogram de skal ta
-        orientering om universitetet; tilbud, krav og rettigheter m.m.
-        flerkulturell forståelse
-        studieforberedende emner; samarbeid, presentasjonsteknikk, skrivekurs, læringsstiler m.m.
-        et par eksamensemner på det studieprogrammet de vil bli en del av, noe som frigjør tid og bidrar til at de har et forsprang i studiene når de begynner for fullt
-        mentorordning; kontakt med tidligere studenter som nå er i arbeid og som kan være veivisere inn i yrkeslivet
-        studybuddy; kontakt med studenter som har kommet lengre i sine studier og som kan være veivisere i studiene

Dette programmet har mye til felles med ulike tilbud ved HiOA, for eksempel studieforberedende kurs, kurset Språk og kommunikasjon for utdanning og profesjon og Studieverkstedet. Vi vet at enkelte av våre innvandrerstudenter ved HiOA trenger mer språklig, faglig og kulturell forberedelse enn det de allerede har, for å sikre gode studiekarrierer. De trenger et forkurs som går over ett semester der de gjør seg kjent med høgskolens ulike krav. At de også kan gjøre seg ferdig med enkelte studieemner som for eksempel anatomi eller medikamentregning, er en god idé. Det vil bidra til at forkurset oppleves aktuelt samtidig som det frigjør tid når de begynner på de ordinære studiene.

Store forhåpninger til ei ulest bok

For litt over ett år sidene arrangerte Mangfold i pedagogisk praksis og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring et seminar der vi ønsket å vise konkrete eksempler på hvordan en i høyere utdanning nyttiggjør seg det språklige og kulturelle mangfoldet som finnes i studentgruppa eller i kollegiet. Men til tross for alt snakket om mangfold som en ressurs i høyere utdanning, var det ingen som hadde noen eksempler å legge fram fra egen arbeids- og studiehverdag. Vi hadde kanskje ikke gravd lenge og dypt nok. I stedet fikk vi tenkte tilfeller og uprøvde idéer. OK det også. I alle fall var det en start …likevel syntes jeg det var nedslående. Nå har jeg derimot en opptur. Jeg har bestilt ei bok som ser ut til å inneholde konkrete eksempler på hvordan mangfoldet utgjør en ressurs i skolen. Boka heter Språklig mangfold og læring. Didaktikkfor flerspråklige klasserom og er skrevet av Vibeke Bjarnø, Mette Elisabeth Nergård, Finn Aarsæther. Den lover å ta opp «Hvordan møter læreren språklig mangfold i klasserommet? Hvordan skal lærerstudenter og lærere gå fram for å utnytte flerspråkligheten som ressurs i undervisningen? Hvilke kunnskaper kreves av læreren, og hvilke grep kan gjøres for å berike læringsfellesskapet?» Jeg regner med at det er grunnskolen som vektlegges, men jeg kan jo dra veksel på kunnskapen og la meg inspirere

Naivitet eller klokskap?

Avislesing er ikke bare bare...
Etter først å ha fått med meg at regjeringen ønsker å fremme forslag om at utdanningsinstitusjonene skal straffes for studentfrafall, kommer meldingen om at svennebrev skal gi studierett. Elevene faller fra når de går over fra yrkesfag til studiespesialiserende påbygningsår. Årsaken er blant annet manglende motivasjon. For å unngå dette, skal de altså kunne gå rett over i høyere utdanning.

At motivasjon er viktig for studier, er vel hevet over en hver tvil, men motivasjon alene kan ikke veie opp for manglende kunnskap. Å studere innebærer både gjennomgang av en stor mengde faglitteratur, evne til å forholde seg kritisk reflekterende til fagstoffet og ferdigheter når det gjelder skriftlig formidling av faglig forståelse. For å mestre dette kreves forkunnskaper og ferdigheter, og  motivasjon er en ekstra pådriver. Å gi studierett uten studieforberedthet kan vise seg å gjøre studentene en bjørnetjeneste. At utfordringene den enkelte elev opplever i videregående skole forskyves til høyere utdanning, er ikke til hjelp for noen.

Hva er det Kristin Halvorsen mener her? At svennebrev er studieforberedthet godt nok, at innholdet i studiespesialiserende påbygningsår er unødvendig - eller at første studieår ved høgskoler og universitet heretter skal vies studieforberedelse? Forrige uke var fokuset på et altfor stort frafall - med dette forslaget spørs det om ikke frafallet blir enda større.