Avvikling av pedagogisk utvikling

Pedagogisk utviklingssenter er vedtatt lagt ned. Dette betyr omorganisering eller mer konkret, omplassering av oss som har vært tilknyttet senteret. Den pedagogiske virsonheten er redusert til 5 ulike "oppgaveområder" som skal flyttes på.

Med full satsing mot universitetsstatus mangler det ikke på store og fine ord. Høgskolen skal være et godt arbeids- og læringssted, og det skal satses på urbanitet, interkulturalitet og mangfold. Den flerkulturelle satsingen har blitt til mangfoldssatsing og vårt arbeid har følgelig skiftet fra "arbeid mot et flerkulturelt læringsmiljø" til oppgaveområdet "mangfold i pedagogisk praksis".

Hva dette betyr helt konkret...tja, si det, det er det ingen i høgskolen som har gitt oss svar på. Likevel er det mange som mener mye. Enkelte mener at vi ikke gjør nok for å forebygge rasisme, andre for ikke å vektlegge integrering, mens atter andre sender "de flerkulturelle studentene", de med svake norskferdigheter, til oss. Mens VI gjør det samme som vi har gjort de siste 15 årene, nemlig å forsøke å bidra til et godt læringsmiljø for alle studenter - uavhengig av alder og bakgrunn. Vi gjør det gjennom utviklingsarbeid, forskning og kompetanseheving blant høgskolens tilsatte. Kort sagt, vi arbeider med pedagogisk utvikling i høgskolen, utvikling mot gode pedagogiske praksiser tilpasset dagens studenter.

Men siden vårt arbeid tydeligvis ikke defineres som pedagogikk, lurer vi på hva høgskolens ledelse mener at vi gjør - og ikke minst hvor dette "arbeidsområdet" blir plassert i organisasjonen.

Vi venter i spenning!

Akademiske tellekanter og artikkelproduksjon

Vi skriver og skriver, for studenter, fagfeller og for oss selv. Det er moro, lærerikt, men også slitsomt og frustrerende. Denne uken har det vært spesielt frustrerende. 2 artikler er skrevet etter alle kunstens regler, sendt til to ulike tidsskrift.

Der den ene blir tatt i mot med åpne armer, blir den andre refusert. Artiklene er like gode, de omhandler samme tematikk og beskriver ulike funn fra samme forskningsprosjekt. Likevel får vi vite at den ene er skrevet for personer på et lavere nivå enn tidsskriftets lesere, referanselisten er ikke lang nok og vi har ikke kjennskap til internasjonal forskning.

For oss ser det ut til at vi vurderes ut fra personlige kriterier og personlig jåleri og tanker om hva som er "fint" i den akademiske verden. Betyr det at vi for framtiden først bør finne ut hvordan det enkelte tidsskrift vil at artikkelen skal skrives, for deretter å skreddersy en tekst til dette? Vi oppfordres til forskning - men hvor er interessen, nysgjerrigheten på hvilke funn nettopp denne studien viser? Dette er en del av vår hverdag, men likefullt frustrerende, nedslående og forstemmende. Det skal mye stahet og en god porsjon mot for stadig å slåss med dette og ikke gi opp.