Studieteknikk

Her er et oppslag i VG som kanskje noen studenter vil la seg inspirere av.

Nå når russelua er lagt på hylla

Ja, elevene på videregående skole er inne på nettet og spiller Tetris og sjekker Facebook i timene. Men let’s face it, studentene er der også. Og vi som er i jobb kikker selv innom når vi kjeder oss på konferanser eller i møter. At pc-skjermen er lukket, er ingen garanti for at tankene ikke flyr, og at konsentrasjonen rettes mot læringsaktiviteten. Forrige skoleår fulgte Marit og jeg to avgangsklasser i norsk ved to videregående skoler. Vi snakket med elevene, med lærerne og leste hva elevene skrev for å få kunnskap om hvilken tekstkompetanse studenter som kommer fra videregående har og som høyere utdanning skal bygge videre på. Vi lot oss imponere over hvor hyggelige elevene var, hvilke ferdigheter de hadde og hvilken modenhet de viste. Vi ble også imponerte over hvilke pedagogiske metoder lærerne brukte. Her har vi i høyere utdanning en del å lære.

Før alle data er ferdig analysert, og sett opp mot teori og annen forskning, våger jeg å hevde at elever fra videregående skole i utgangspunktet har den kunnskapen de trenger for å innfri de kravene høyere utdanning stiller til studenttekster. Men da må de ikke legge vekk det de lærte om tekst, skriving og skrivestrategier på videregående. Norske studier viser at studenter har en tendens til å begynne fra «scratch» når de skriver sine første tekster i Akademia. Det er synd, for fakta er at mange av kompetansemålene i norskfaget kommer igjen i høyere utdanning, blant annet i forbindelse med skriftlige oppgaver.


Elevene vi fulgte i vår studie skrev for det meste fagtekster i norsktimene. Hvordan de forstod egne skriveutfordringer samsvarte med lærerens vurderinger. Når de nå er studenter er det smart av dem å bygge videre på det de har lært. Jeg råder derfor studenter til fram på notater fra videregående som omhandler tekst og skriving og kommentarer de fikk av norsklæreren på det de skrev. En så konkret tekstveiledning som de fikk fra norsklæreren, vil de kanskje aldri få igjen. Om studentene ikke synes de får den skriveveiledningen de trenger, bør de ta en kikk i materialet fra videregående. De bør dessuten hente inspirasjon fra alle fagtekstene de har rundt seg. Hvordan blir tema behandlet i lærebøker og andre fagtekster? Hvordan snakker og skriver undervisnings- og forskningstilsatte om fagemner, og hvorfor velger de en slik form?


Det er sammenheng mellom lesing, skriving og faglig forståelse. Få av de elevene vi observerte var vant til å lese lange tekster. Ja, mange hadde faktisk problemer med å lese en selvvalgt roman. Mye tyder på at de manglet mengdetrening. Er en som student utrent som leser, må en så raskt som mulig opparbeide seg gode lesestrategier. Det å lære å lese tekster er like viktig som å lære å skrive tekster. Les mye. Les fokusert. Les kritisk.

Ja, vi har forsømt oss

... men nå er vi i gang igjen.

Akademiske forventninger

Norge har behov for flere profesjonsutøvere. Vi trenger dyktige sykepleiere og førskolelærere som hjelper oss når vi er syke og passer ungene våre mens vi er på jobb. Mange studenter kommer nå inn på førskoleutdanning med et lavt karaktergrunnlag. Det gjelder også for andre profesjonsutdanninger. Det er kanskje ikke så underlig at nettopp disse søker yrkesrettete utdanninger i stedet for teoretiske studier.

Det er alvorlig, sies det, når studentene ikke har fått med seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter fra videregående skole. Blant annet etterlyses skriveferdigheter, fordi altfor mange studenter har problemer med å skrive fagtekster i en akademisk sjanger. Vi følger to klasser i norsk gjennom det siste året på videregående skole. Elevene lærer mye og de kan mye, ikke minst når det gjelder tekster. Klart at noen ikke følger med, klart at noen sover ... de er 18 år, har skole hele dagen, ofte i sammenhengende økter på 90 minutter. Med et kontinuerlig press om karakterer og å tenke karriere allerede fra ungdomsskolen, er det ikke rart at mange mister litt av engasjementet.

Høyere utdanning, og profesjonsstudiene i særdeleshet, må stikke fingeren i jorda. Stiller en seg noen gang spørsmålet om hvorfor noen velger profesjonsutdanning, mens andre velger teoretiske studier? Det er mange som egner seg mer til praktisk arbeid enn teoretisk arbeid. Og det er mange som har lyst til et praktisk arbeid i stedet for en akademisk karriere. De liker å bruke kroppen, prate med folk, arbeide med folk, være ut i "feltet".

Når veien til et praktisk yrke går gjennom akademia og akademiske krav, er at mange studenter føler seg fremmedgjorte. Forskningsdagene som pågår, er publikumsvennlige. Forskere framstiller sitt arbeid som morsomt, engasjerende og viktig, men hvorfor selger vi ikke studiene på samme måte? Vi tar i mot studenter med akademiske formaninger. De får høre om plagieringens alvorlige konsekvenser og APA- stilens mange versjoner. Entusiasme og lærelyst blir raskt kneblet av faglig strenghet og regler. Undringen, nysgjerrigheten og den faglige lekenheten som publikum presenteres for på Forskningsdagene, er ikke lett å få øye på for nye studenter. Selv om de ikke skal bli forskere, skal de bli undrende, nysgjerrige og reflekterte praktikere.

Kanskje har ikke studentene med et lavt karaktersnitt de nødvendige ferdighetene og kunnskapen til å fullføre akademiske studier. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke kan bli gode profesjonsutøvere, dersom de møter et pedagogisk tilbud som tar hensyn til deres forutsetninger. Spørsmålet er om det er mulig innenfor høgskolenes rammer, i en hverdag preget av krav om akademisk publisering i de rette kanaler og streben etter førstekompetanse og universitetsstatus. Det får konsekvenser for både studentene og profesjonene dersom vi møter dem med akademiske forventninger. Kanskje bør vi heller dyrke fram gode profesjonsutdanninger som gir yrkesstolthet og lyst til å være profesjonsutøver. Kanskje må vi ha en diskusjon om hva akademia kan være, slik at det også er rom for de som ikke har tenkt seg en akademisk løpebane. Dyktige profesjonsutøvere er gull verdt, selv i vår forskningsfokuserte verden.

Dette innlegget av Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen stod i Klassekampen 24.10.2013

Skriveuka 2013 er i gang

Fantastisk. Rett og slett fantastisk.
1) Fantastisk gode innlegg fra fantastisk gode fagformidlere. Takk!
2) Fantstisk aktive og tålmodige tilhørere som var med oss hele dagen til tross for et overfylt klasserom. Rommet hadde plass til 45 deltakere vi var 80. Takk!
3) Fantastisk at en høgskolen med over 16 000 studenter ikke har et auditorium som kan brukes til fellesarrangement. Utrolig!

Det jeg sitter igjen med etter dagen er at god fagformidling er basert på undring, ærlighet og kjærlighet til faget og til leseren ... og at jeg må ha noe å si, jeg må mene.

Hva er det så jeg underer meg over? Jo, akkurat nå lurer jeg på hvor smart blir en en smartbok? Hvis du vet noe om det, eller kunne tenke deg å undersøke det, så ta kontakt!.

Mykolas Romeris University

Teksten på bildet, kan umulig stemme med det vi opplevde i dag på Mykolas Romeris University. Før vi overvar ulike fremlegg fra PostIT-Summer School, fikk vi en omvisning på biblioteket. Vi gikk gjennom fine, lyse lokaler med kunst på veggene og ulike rom med ulike funksjoner som studentene kunne bruke.

På veggene hang det også lystavler som fortalte at studentene IKKE måtte skrive eller markere noe i bøkene. Vi oppmuntrer våre studenter til det motsatte. Men så var det slik at her låner studentene studiebøkene sine, og kan dermed ikke bruke dem på samme måte som våre studenter.

Lesesalen var døgnåpen. Når nattskiftet åpnet kunne det stå 80 - 90 studenter som ventet på å plass. I løpet av kvelden og natta var det vanlig at 150 - 160 studenter kom innom. HiOA studenten er vel ikke helt der ennå? Men så skal det også sies at studenten lå på tremannsrom. Arbeidsroen fant de kanskje ikke hjemme.

 

På tur til Vilnius

Ingunn, Kari Mari og jeg er i Vinius. Meningen var å arrangere en skriveworkshop ved Mykolo Romerio University. Dessverre går ikke ting alltid som planlagt, eller kanskje er ikke planene alltid gode nok?

Men vi har ankommet hovedstaden og her skal vi være til søndag. Selv om borte er bra og hjemme er best, jobber vi fint her også - og folkefestival har vi også fått med oss, med sang, dans, musikk og ikke minst Litau´ske folkedrakter.

Siden en workshop for Latinalab ser ut til å ha forsvunnet, har vi i stedet  en workshop for oss selv. Vi reiser heldigvis godt forberedt for alle eventualiteter, og har satt oss ned med "Lommebøker" for studenter. En serie med små håndbøker skal skrives for Gyldendal, og de første skal utgis våren 2014. Vi har startet arbeidet med de første 3: Å lese, Å overleve praksis og Å våge å snakke. I god samskrivingsånd har vi nå byttet manus, og en arbeidsøkt langt hjemmefra er derfor ikke å forakte. Her har vi hele døgnet til rådighet, og skriver i vei, godt plassert på hvert vårt hotellrom. Jevnlig spaserturer, matpauser og litt god vin i ny og ne, gir store muligheter til faglige "bokdiskusjoner". Friskt mot Antonius!

Arbeidet med antologien er i gang!

Vi har hatt vårt første møte i "antologigruppen" i dag. Det var et positivt møte med engasjerte bidragsytere, som representerer ulik fagbakgrunn og ulik erfaringsbakgrunn. Tilsammen skal 19 personer skrive et bidrag til antologien med foreløpig arbeidstittel "Gode pedagogiske praksiser i et flerkulturelt læringsmiljø". Tittelen er nok noe uklar foreløpig - det er den pedagogiske tilnæmingen for å bidra til læring hos andrespråksbrukere som er i fokus. Målgruppen er alle som i sitt framtidige yrke eller nåværende arbeid veileder eller underviser andrespråksbrukere. Antologien vil dermed være aktuell både for lærere og studenter, sykepleiere og sosionomer, og mange flere. Nå gjelder det bare å skrive klart, forståelig, interessant og relevant. Fagfellevurdering vil bidra til å sikre kvaliteten. Som en av redaktørene, ser jeg fram til å lese et knippe med interessante artikler, hver med sitt perspektiv på tematikken. Et spennende og tverrfaglig prosjekt!

Moro med skriveuka!

Planleggingen av årets skriveuke er i full gang, og denne gangen har det nærmest vært en fest. Nesten alle forespurte har takket ja til å bidra med et innlegg, noe som betyr at vi har fått våre ønsker oppfylt.   ...og det skjer jo ikke hver dag. Forfatteren Marcus Lindholm kommer, Torlaug Løkensgård Hoel kommer, Frøydis Hertzberg kommer, og flere til. Forhåpentligvis klarer vi å få med noen fra Senter for Profesjonsforskning også, selv om det for øyeblikket ser litt mørkt ut. Her er det innlegg for enhver smak, og alt handler om formidling i en akademisk sammenheng - fra bachelornivå til PhD-nivå. Det burde vær nyttig for alle som studerer eller arbeider ved høgskolen. 2 av dagene kan en til og med komme og gå som en vil, velge og vrake ut fra lystprinsippet. Nå gjenstår bare utfordringen å spre det glade budskap og skape engasjement nok til at deltakelse prioriteres i hverdagen.
Uka går av stabelen 3.-5. september i Høgskolens lokaler i Pilestredet. Vi håper på rekordbesøk!

Bruk av IKT i høyere utdanning - hvem skal styre?

Arbeidsgrupper nedsettes og prosjekter etableres for å øke bruken av datateknologi i høyere utdanning. Ofte er prosessene styrt av administrativt tilsatte som verken underviser, veileder eller evaluerer studenter, og som i mange tilfeller mangler pedagogisk kunnskap og erfaring. I kjølvannet av dette smelter administrasjonens og teknokratenes språk sammen med pedagogiske ord og uttrykk, og konturene av et nytt læringsspråk og et nytt tankesett trer fram.

Språk er mer enn ord. Språket representerer et sett av ideer, en ideologi, som bevisst eller ubevisst, blir en del av vår virkelighet. Når studietilbud og læring i økende grad beskrives i økonomiske og tekniske termer, blir resultatet en gradvis endring av synet på læring og kunnskap. Kunnskapsproduksjonen brytes ned til målbare element, til «effektmål» som kan tydeliggjøres i grafer, for at resultatet skal bli lett å tolke og utdanningskvaliteten synlig. Vi ser at utdanningsinstitusjonene blir til «leverandører», pasienter til «klienter» og studenter til «brukere». Utdanningskvaliteten uttrykkes gjennom «resultatmål» som måles i «hovedleveranser» og «underleveranser». Pedagogisk bruk av IKT skal benyttes til å «realisere pedagogiske visjoner», samtidig som lærernes tidsbruk sammen med studentene skal reduseres. Sagt i økonomiske termer: en kostnadslav produksjon.

Det har i flere år vært skrevet mye om inntreden av New Public Management i høyere utdanning. Hvilke konsekvenser får dette for utdanningskvalitet? Kan for eksempel yrkesrettete studier administreres ut fra markedsorienterte prinsipper og teknologiske løsninger uten at kvaliteten forringes? Vi mener nei. Kriteriet for høy kvalitet kan ikke reduseres til «produksjon av antall enheter», og IKT og forhåndsinnspilte forelesninger kan aldri erstatte den direkte kontakten med dyktige fagpersoner. All pedagogisk forskning viser at det er den individuelle, konkrete, målrettete veiledningen underveis som fører til læring. Dessuten lar teoretiske overveielser og anvendt kunnskap seg neppe måle med digitale løsninger som «selvtesting» og ferdigproduserte svar, uansett hvor studenten er i læringsløpet.

Utdanning og kunnskap kan ikke gjøres om til varer som kan bestilles og leveres uten at kunnskapen forenkles og studentene fordummes. Nå må fagpedagogen våkne opp og ta styring og ansvar for pedagogisk utvikling innen sitt område. Bare hun kan sikre at pedagogisk bruk av IKT utvikles på en faglig forsvarlig måte.

 

Dette debattinnlegget av Mari Greek og Kari Mari Jonsmoen ble publisert i Adresseavisen 6. mai 2013.